B.4 – Den nordiske samekonvensjon – Fem besværlige spørsmål

Del bloggposten

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – Fem besværlige spørsmål

Samerådenes deklarasjoner 2004 – 13

Det blir stilt en rekke krav til myndighetene i de nordiske landene. Det påberopes mange rettigheter.

Det er få plikter som er rettet mot samene selv. Det som samene selv kan gjøre for det samiske.

Man tar for eksempel ikke initiativ til å være selvforsynt, å stå på egne bein. Man har ikke et punkt på at det samiske næringslivet og det samiske folk skal være selvbærende.

Samerådet - Saami council

 

Det er en rekke uklarheter. Mye av den lille diskusjonen vi har her på oljeberget er utfra et utgangspunkt det vi vet om samenes situasjon i Norge. Situasjonen er og kan være forskjellig i de andre samiske landene. Vi har egentlig dårlig oversikt.

Det mest innlysende eksemplet på taktikk i forhold til det som skjer utenfor vårt berg er ønsket om at Finland ratifiserer ILO 169 konvensjonen i 2004 og 2008. I 2013 inneholder deklarasjonen IKKE et ønske om at Finland ratifiserer ILO 169.

Dette er intrikate forhold som man nå forsøker å implementere i en nordisk samekonvensjon.

 

Den nordiske samekonvensjon vil også berøre alle andre i de tre landene

Da er det fem punkt som blir besværlige:

  1. Vi har et samefolk som uttrykker klart og tydelig at eiendoms- og bruksrett til land og vann er en forutsetning for å bevare det samiske. Men, må man virkelig eie store landområder for å bevare det samiske?
  2. Skal samiske næringer bære det samiske samfunnet? I 2017 så er man nødt til å drive med næringsvirksomhet på land og vann som kan bære velferdssamfunnet. Har samene råd til å begrense bruk- og eiendomsretten til å opprettholde det samiske?
  3. Hvem er same? I et land kan man ha en liberal prosess for å bekrefte at man er same, et annet kan være langt mer restriktiv. Hva skjer dersom man skal ha en prosess for alle tre (fire) landene? Hvem skal i realiteten få bestemme hvem som kan være same? Disse får en god del makt.
  4. Hva er samisk kultur? Det finnes ikke en fasit på kulturen i dag. Vi kan konkludere i ettertid en god del av kulturen slik den generelt var. Å si at noe er, eller ikke er, samisk kultur i dag er vanskelig. Uansett, kultur er noe levende som forandrer seg over tid. Hvem skal bestemme hva som er samisk kultur?
  5. Og det som muligens er det mest kritiske, tilhører alle samer virkelig ett folk? Honningsvåg-deklarasjon inneholder punkt vedrørende samiske dialekter. Samene har vitterlig vidt forskjellige språk. Vi har kanskje ikke fått general kunnskap om dette før etter 2004.

Dette viser at elementære deler av deklarasjonene er basert på sviktende kunnskapsgrunnlag.

Disse deklarasjonene er bare et bakteppe for det formelle arbeidet som er gjort med den nordiske samekonvensjonen.

Vi har utkastet fra en finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe i 2005 ledet av Carsten Smith. Og vi har den endelige politiske ferdigforhandlede konvensjonen primo 2017.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta