B.6 – Den nordiske samekonvensjon – Syv viktige observasjoner

Del bloggposten

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – Syv viktige observasjoner

 

Den nordiske samekonvensjonen er mer fornuftig enn ekspertenes utkast

Forhandlingsdelegasjonene fra de tre landene var ikke tungt bemannet av jurister og sameforkjempere som ekspertgruppen.

Den nordiske samekonvensjonen har som ekspertene heller ikke gjort noe økonomiske beregninger. Dette hadde kanskje ikke hjulpet noe da den norske delegasjon ble ledet av ekspedisjonssjefen i Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Som tidligere direktør av UDI i 2001 trakk samme person seg som direktør på grunn av en rapport om betydelig potensiale for innsparinger i UDI.

Der ekspertene hellet mot en rettighetskonvensjon har den ferdige konvensjonen blitt en rammekonvensjon. En rammekonvensjon er som en stjerne, ikke noe man uten videre kan reise til, men noe å navigere etter. Det er overordnede mål, prinsipper og mer generelle forpliktelser. En rammekonvensjon etablerer bare i liten grad nye konkrete rettigheter eller forpliktelser for enkeltpersoner.

En rammekonvensjon er som en stjerne, ikke noe man uten videre kan reise til, men noe å navigere etter.

Dermed kan man strengt tatt ikke detaljbudsjettere en rammekonvensjon. Implisitt vil den nordiske samekonvensjon sette nye standarder for alle i de berørte områdene. Den vil kunne få samfunnsøkonomiske og juridiske konsekvenser for alle.

Finlenderne har strukket seg lengre enn de tidligere har gjort i samerettslige sammenhenger. I Finland kan for eksempel også ikke-samer drive med reinsdyr i samiske områder. I motsetning til i Norge og Sverige der bare samer kan drive med reinsdyr.

Fra ekspertgruppens utkast til den ferdigforhandlede politiske konvensjonen har det gått mer enn ti år. Den ferdigforhandlede konvensjonen inkluderer politiske løsninger mellom de tre statene og de tre sametingene. At det derfor er forskjeller mellom samerådenes deklarasjoner, ekspertgruppens utkast og den nordiske samekonvensjonen skal man ikke gruble for mye på.

 

Det er verdt å merke seg syv forhold

  1. Den nordiske samekonvensjonen er betydelig mer edruelig angående retten til land og vann enn de som har vært omtalt før. Alle er dog i tråd med generelle juridiske rettsregler som aldertids bruk og andre sedvaner.
  2. Den nordiske samekonvensjonen snakker om egne samiske språk, der ekspertene snakket om eget språk, og Honningsvåg-deklarasjonen snakket om samiske dialekter. På litt over ti år har man tatt konsekvensen av at samene ikke bare ett språk, men flere. Og da kan man trekke diskusjon videre til om det virkelig er snakk om et folk.
  3. Den nordiske samekonvensjonen bruker ordene folk og urfolk i samme setning i fortalen. Et tydelig tegn på at landene ikke entydig mener samene er urfolket.
  4. År null i Sametingets valgmanntallsperspektiv er 1900-30. Den nordiske samekonvensjonen sier blant annet at personer som har hatt oldeforeldre eller yngre generasjoner som har brukt samisk som hjemmespråk skal ha rett til å melde seg inn i Sametingets valgmann. Dette betyr at mange som virkelig er offer for fornorskningen (i Norge) ikke har en stemme i den demokratiske prosessen. Lett tilgjengelige slektsdokumenter gjør det mulig å bøte for dette allerede i dag. Men både politikerne og spesielt ekspertene snever inn denne moralske rettferdigheten.
  5. Oppsigelsestiden er kun 6 måneder. Altså tilnærmet et normalt ansettelsesforhold mellom arbeidstaker og -giver. ILO konvensjonen 169 har for eksempel en oppsigelsestid på 10 år. Det er grunn til å tro at finnene har krevd kort oppsigelsestid. All den tid den nordiske samekonvensjonen er en slags implementering av ILO 169 konvensjonen via bakdøra for Finland.
  6. For norske samer legger ikke den nordiske samekonvensjonen til særlig mer rettigheter enn det man allerede har oppnådd. Den øker muligheten for det nordiske samkvem, ja.
  7. Med så mange krav som stilles til statene, legger den nordiske samekonvensjonen mye av ansvaret for fullbyrdelse på den finske, svenske og norske stat. Når man samtidig satser ensporet på tradisjonelle samiske næringer, som ikke er selvbærende for det samiske folk, er samene avhengige av statene.

For utenforstående som tror at en samisk stat er i emning; det vil være som å slakte den eneste reinen som er igjen. Det er statene som gjør konvensjonen finansielt mulig å gjennomføre

De samiske politiske partiene og enkelte samiske krefter tenker muligens fremdeles fånyttes i den samisk statlige ånden til Samerådene og de forskjellige 4-årige deklarasjonene.

Et annet moment som ikke er kommet opp er at man tar det for gitt at denne nordiske samekonvensjonen er noe sametingenes valgmanntall virkelig ønsker. Det hadde vært interessant å gjennomføre en folkeavstemning på konvensjonen. Hele prosessen synes fra samisk side å ha vært bemerkelsesverdig enstemmig uten dissenser, argumenter og motargumenter.

Ledende samepolitiske og – juridiske røster er misfornøyde med konvensjonen. Den går ikke så langt som ekspertenes utkast la opp til på vegne av ledende samepolitikere.

 

Glimt fra den endelige konvensjonen

Den nordiske samekonvensjon

 

Fortalen

Regjeringene i Finland, Norge og Sverige,
som konstaterer

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,

at allerede den første kodisillen til grensetraktat av 7. og 18. oktober 1751 (Lappekodisillen) la et grunnlag for grenseoverskridende samarbeid og bekreftet samenes rettigheter i henhold til gammel sedvane,

at samenes rettigheter beskyttes i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter,

at De forente nasjoner i 2007 vedtok en erklæring om urfolks rettigheter, og at støtten til urfolkserklæringen ble gjentatt i sluttdokumentet fra De forente nasjoners verdenskonferanse for urfolk i 2014,

at Norge, men verken Finland eller Sverige, ved tidspunktet for undertegning av denne konvensjon har ratifisert Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater,

som minner om

at De forente nasjoners veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper gir næringslivet et særlig ansvar for å respektere menneskerettighetene, herunder urfolks rettigheter, og gir statene et ansvar for å veilede selskapene i spørsmål om å respektere disse rettighetene,

som legger til grunn

at ved fastsettelse av det samiske folkets framtidige rettsstilling skal det legges særlig vekt på at samene gjennom historien ikke er blitt behandlet som et likeverdig folk og dermed er blitt utsatt for urettferdighet,

at det samiske folket har et ønske om, en vilje til og en rett til å ta ansvar for utviklingen av sin egen framtid,
at statene skal ta hensyn til samenes rett til selvbestemmelse når de oppfyller sine forpliktelser i henhold til denne konvensjon,

at konvensjonen ikke skal være til hinder for at statene, under hensyntagen til artikkel 2 om minsterettigheter og artikkel 4 om samenes rett til selvbestemmelse, gir en rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall til andre som regner seg som samer, og som har en nær tilknytning til samisk kultur,

at samiske områder i denne konvensjon kan avgrenses ulikt i de tre landene og på ulikt vis for ulike spørsmål, men at dette gjøres med respekt for den samiske historiske og nåtidige tilstedeværelse og bruk med sikte på å bekrefte og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og med støtte i samenes rett til selvbestemmelse,

at med samiske næringer og samisk ressursutnyttelse i denne konvensjon menes slike tradisjonelle samiske næringer og slik tradisjonell samisk ressursutnyttelse som opprettholder og utvikler samenes kultur, språk og samfunnsliv, og at tradisjonell bruk ikke er til hinder for at nye hensiktsmessige driftsformer innføres,

at reindrift, fiske og annen samisk tradisjonell bruk av naturressursene har særlig betydning for å opprettholde og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv,

at samiske kvinner har en sentral rolle i å opprettholde og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv,

som erkjenner

at samene må ha tilgang til land og vann som grunnlag for samisk kultur, språk og samfunnsliv,
at samer – som andre – på så vel individuelt som kollektivt grunnlag kan ha opparbeidet både eiendoms- og bruksrettigheter,

at konvensjonen sikrer, men ikke endrer, opparbeidede rettigheter i samiske områder,
at statene har et særlig ansvar for, med respekt for samiske sedvaner, å sikre en virkelig mulighet for at samer gjennom det nasjonale rettssystemet kan få anerkjent og fastsatt ved dom opparbeidede landrettigheter i sine områder,

at statene har mulighet til å sikre at samene tar del i verdien av de naturressursene som utvinnes i samiske områder, under hensyntagen til hvilken virkning utvinning av naturressurser har hatt og har på samenes næringer, kultur og tradisjonelle liv i samiske områder,

som erkjenner sametingenes aktive rolle og deltakelse i forhandlingene, og som tar hensyn til at sametingene i de tre statene har gitt sin tilslutning til konvensjonen,

er blitt enige om følgende nordiske samekonvensjon.

 

(Juridisk bindende artikler)

 

Kapittel I Det samiske folkets allmenne rettigheter

Art. 1 Formålet med konvensjonen

Formålet med denne konvensjon er å bekrefte og styrke det samiske folkets rettigheter slik at samene kan bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

Art. 2 Minsterettigheter

De rettighetene som er beskyttet i denne konvensjon, er minsterettigheter. Det hindrer ikke den enkelte stat i å utvide samenes rettigheter eller treffe mer omfattende tiltak, og kan ikke benyttes som grunnlag for å begrense de rettigheter for samer som følger av andre rettsregler eller internasjonale forpliktelser.

Art. 3 Samenes rettigheter

Samene er urfolk i statene som er part i denne konvensjon. Samene har rett til å bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

Statene skal på en effektiv måte beskytte samenes rettigheter og om nødvendig treffe særlige tiltak for å legge til rette for at samene kan utøve disse rettighetene.

Art. 8 Språk

Med samisk menes i denne konvensjon samtlige samiske språk.

Art. 9 Sedvaner

Statene skal vise tilbørlig respekt for det samiske folkets rettsoppfatninger, rettslige tradisjoner og sedvaner.
Ved utarbeidelse av lovgivning på områder der det kan finnes samiske sedvaner, skal statene utrede om slike sedvaner foreligger, og om de i så fall bør gis vern eller på annen måte tas hensyn til i lovgivningen.

 

Kapittel II Selvbestemmelse

Art. 12 Sametingene

I hver av statene som er part i denne konvensjon, skal det være et sameting, som er det øverste samiske organ i landet. Sametinget representerer det samiske folket og velges på grunnlag av alminnelig stemmerett blant samene i landet.

Bestemmelser om valg til sametingene fastsettes ved lov.

Sametingene skal ha et slikt ansvar og slike oppgaver som gjør det mulig for dem å virkeliggjøre samenes rett til selvbestemmelse.

Sametingenes oppgaver fastsettes ved lov. Sametingene bestemmer selvstendig hvilke andre spørsmål de vil arbeide med og uttale seg om.

Art. 13 Sametingenes valgmanntall

En person som oppfatter seg som same, og som

a) har samisk som hjemmespråk, eller

b) har en forelder, besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk, eller

c) har en forelder som er eller har vært innført i Sametingets manntall,

skal ha rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall i Finland, Norge eller Sverige, så fremt øvrige krav som alder, statsborgerskap og oppføring i folkeregisteret er oppfylt.

Sametingene kan samarbeide om gjennomføringen av ovennevnte bestemmelse i samsvar med nasjonal lovgivning.

 

Kapittel IV Land og vann

Art. 27 Rett til land og vann

De områdene som samene tradisjonelt har brukt, er et grunnlag for at samer skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

I statene har samene gjennom langvarig tradisjonell bruk av land og vann opparbeidet en kollektiv eller individuell eiendomsrett eller bruksrett i samiske områder.

Art. 28 Vern av rettigheter til land og vann

Statene skal iverksette tiltak for å sikre samenes rett til, tilgang til og muligheter til å bruke de naturressursene som tradisjonelt har vært brukt av samer i samiske områder.

Statene skal sikre at det finnes hensiktsmessige ordninger i nasjonal rett som med bindende virkning kan fastsette samers rettigheter til land og vann.

Ved vurderingen av om det foreligger rettigheter skal det tas hensyn til at samisk bruk ofte ikke etterlater varige spor i naturen.

Art. 29 Gjensidig hensyn

Statene skal sørge for at rettighetshavere og alle andre brukere av land og vann viser gjensidig hensyn til hverandres interesser, tatt i betraktning den samiske brukens betydning for samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 30 Inngrep i eller endret bruk av naturressurser

Dersom statene overveier å treffe beslutninger om eller gi tillatelse til inngrep i eller endret bruk av naturressursene i samiske områder, skal statene legge særlig vekt på at inngrepene eller den endrede bruken ikke medfører påtakelig skade for samenes kultur, språk eller samfunnsliv. Ved avgjørelse av hvorvidt inngrepet eller endringen kan tillates, skaI statene for dette formål sørge for at det tas hensyn til den samlede effekten av forskjellige tiltak med virkning i området, på samenes kultur, språk og samfunnsliv.

Ved inngrep i samers eiendomsrett eller bruksrett skal det gis erstatning i samsvar med nærmere fastsatte nasjonale regler.

Art. 31 Samenes rett til å utøve sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv

Samene som urfolk skal ikke gjennom inngrep i eller endret bruk av naturressurser nektes retten til å utøve sin egen kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

Art. 32 Forvaltning av naturressurser

I betraktning av at samers rettigheter til land og vann er av særlig betydning for bevaringen av samenes kultur, språk og samfunnsliv, skal statene og andre som forvalter statlig eiendom, så langt som mulig rådføre seg med eller på annen måte aktivt involvere samene i spørsmål om forvaltningen av naturressurser som berører samene, og som ikke er omfattet av kravene i artikkel 17.

Art. 33 Natur- og kulturmiljø

Statene skal, med respekt for samisk tradisjonell kunnskap, fremme en bærekraftig bruk av natur- og kulturmiljøet i samiske områder, med hensyntagen til natur- og kulturmiljøets særlige betydning som grunnlag for samenes kultur, språk og samfunnsliv.

 

Kapittel V Næringer

Art. 34 Samiske næringer

Samiske næringer er av særlig betydning for å bevare, utøve og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.
Naturnæringer, herunder fiske, jakt, småskala husdyrhold og utnyttelse av naturressurser, har en lang samisk tradisjon i forskjellige samiske områder, og innvirkning på språk, kultur og samisk tradisjonell kunnskap så vel som på bosetning, husholdsøkonomi og råvarer for duodjiproduksjon.

Statene skal fremme samiske næringer.

Næringsutøvelse og ressursutnyttelse skal fortsatt regnes som samisk kulturutøvelse selv om nye hensiktsmessige driftsformer blir innført i samsvar med den alminnelige samfunnsutviklingen.

Art. 35 Kulturelle og kreative næringer og turisme

Samisk kultur, historie og natur er en ressurs for kulturelle og kreative næringer og turisme i samiske områder. Statene skal fremme en bruk av denne ressursen som er bærekraftig for, og som viser respekt for samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 36 Reindrift

Reindrift som samisk næring og kulturform bygger på sedvane og skal beskyttes ved lov.
Statene skal fremme den samiske reindriftens stilling og næringsforutsetninger samt utvikle grenseoverskridende samarbeid.

Art. 37 Marine ressurser

I sjøsamisk område skal det ved regulering og fordeling av viltlevende marine ressurser legges særlig vekt på den samiske brukens særlige betydning for samenes kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 38 Duodji

Statene skal gjennom lovgivning, administrative tiltak eller økonomiske tiltak fremme samenes muligheter til å revitalisere, bevare, beskytte og utvikle tradisjonelle ferdigheter, skikker og tradisjonell kunnskap med tilknytning til duodji samt fremme mulighetene til å utøve duodji som næring.

 

Kapittel VI Gjennomføring av konvensjonen

Art. 41 Utgifter til oppfølging av konvensjonen

Utgifter i forbindelse med oppfølgingen av konvensjonens gjennomføring etter artikkel 40 skal deles mellom de tre statene i like andeler eller etter særskilt.

 

Kapittel VII Øvrige bestemmelser

Art. 45 Oppsigelse

En part kan si opp konvensjonen ved skriftlig meddelelse til det norske utenriksdepartementet, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av en slik meddelelse og om dens innhold. Partene har ansvaret for å underrette sametingene.

En oppsigelse gjelder bare den parten som har levert inn oppsigelsen, og trer i kraft seks måneder etter den dag det norske utenriksdepartementet har mottatt meddelelsen om oppsigelsen.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with:
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta