C.1 – Retten til å høste uten å så – Den juridiske tidsalder år null

Del bloggposten

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Den juridiske tidsalder år null

Et av temaene i forbindelse med ILO 169 konvensjonen, FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og tilhørende lovverk som skaper mest kontroverser er retten litt land og vann.

Anledningen for private til å kunne eie og forvalte landareal og annet er et grunnleggende premiss for utvikling, sikkerhet, og fred i samfunnet. Hvem som skal ha bruks- eller eiendomsrett til vann- og landarealer er derfor et grunnleggende forhold som bør være avklart. I tillegg innen eiendomsrett har vi i Norge for eksempel lovverk som gjelder landbruksareal; Odelsloven og bo- og driveplikt.

I mange tilfeller kan det være usikkerhet rundt eierforholdet til landeiendommer. På mange steder i Nord-Norge og enkelte andre steder i landet har vi en del saker – «caser» – som er grunnleggende interessante. Her kommer de nevnte internasjonale konvensjoner inn i bildet som er bindende, men oppsigelige.

Den juridiske bruks- og eiendomsrettsfloken synes å være mellom urfolk og ikke-urfolk, mellom samer og ikke-samer.

Rent juridisk må man forholde seg til følgende spørsmålsstillinger

A. Hvorfor er rettighetene oppstått?
B. Hvordan er rettigheter oppstått?
C. Hvilke land- og vannområder er det tale om?
D. Når er rettigheter oppstått?
E. Hvem har fått rettigheter?

En kortfattet redegjørelse rundt spørsmålsstillingene:

A – Hvorfor er rettighetene oppstått?

Da den siste istiden var over for 10.000 år siden, isen smeltet og landet igjen ble levelig både for planter og dyr kom etter hvert menneske også til de nordligste delene av Europa. De menneskene som først kom drev med jakt, fiske og annen høsting for å få mat og annet for å overleve. De var avhengig av til dels store areal fordi man tilpasset høstingen til det økologiske kretsløpet. Siden denne levemåten var generell for de fleste i området nesten helt opp til moderne tid oppsto i mange tilfeller i det minste en bruksrett til land- og vannområder.

B – Hvordan er rettigheter oppstått?

Når en folkegruppe, bygd, siida, eller slekt hadde livnært seg på disse områdene i flere generasjonen hadde de opparbeidet seg en konkret hevd eller aldertids bruk på de områdene de brukte.

C – Hvilke land- og vannområder er det tale om?

Land- og vannområdene det er snakk om er stort sett de områdene som lenge ikke var registrert, matrikulert, skyldsatt av staten. Og, landområder som vi nå ville ansett som en del av statsallmenningen.

D – Når er rettigheter oppstått?

I henhold til ILO 169 konvensjonen sier artikkel 1 følgende om hvem som anses å være urbefolkning:
Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hørte til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Dette forteller oss når rettighetene kan begynne å gjelde. Det er altså ikke tale om hvem som kom først for å høste, jakte og fiske i området rettighetene til land og vann gjelder.

Tre illustrerende årstall for tiden bruks- og eiendomsrettigheter kan etableres eller er etablert:

  1. En konkret erobring eller kolonisering som kan tidfestes er Røros-traktene. Året 1647 fikk et gruveselskap lov av kongen til å bruke alle ressurser i et område med en radius på nesten 50 km for å drive med mineralutvinning. Ressursene inkluderte å bruke reingjeterne i området som arbeidskraft.
  2. Et annet viktig årstall er 1751 da store deler av den norsksvenske grensen ble fastsatt i nord og tilhørende grensetraktat som sikret reindrift over grensene for samene.
  3. Den fjerde eldste loven som fremdeles gjelder i kongeriket har vi fra 1775 som gjelder jorddelingen og fiske i Finnmark. Loven lyder slik:
    De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.

E – Hvem har fått rettigheter?

I Finnmark, der vi har en del profilerte «caser», har vi en del folketellinger som forteller litt om hvem som er innbyggere og dermed kan ha rettigheter. Tallene sier at i den perioden rettighetene er oppstått så har faktisk flere grupper mulighet til å hevde bruks- og eller eiendomsrett til vann og land.

Finnmark befolkning graf

Befolkningssammensetningen i Finnmark 1567 – 1900

Befolkningssammensetningen Finnmark

Befolkningssammensetningen i tall for Finnmark 1567 – 1900

I Finnmark bor det flere nordmenn enn samer frem til 1747 i den juridisk aktuelle perioden. I en periode mellom 1747 og 1860 er det flere samer enn nordmenn. Kvenene blir registrert fra og med 1845. I 1567 er det 3.070 nordmenn og 840 samer i Finnmark amt.

Kilde: Finnmark amt bind II (Amund Helland, 1906).

Ca. år 890 da Ottar fra Hålogaland kommer med en nøktern beretning om hvem som holder til i nord forteller han om både nordmenn, samer, og kvener. Alle disse tre folkegruppene var da vel etablert 600 – 700 år før den juridiske tidsalderen for dagens bruks- og eiendomsretten starter på Nordkalotten.

Utdrag fra Ottars beretning til Kong Alfred i England

Samene og Ottar

Samene og Ottar

 

Han fortalte at nordmennenes land var meget langt og meget smalt. Alt det av det som enten kan brukes til beite eller pløyes ved havet, og selv dette er meget berglendt på noen steder. Det ligger øde fjellstrekninger mot øst og ovenfor, langs det bebygde land. På disse fjellområdene bor det samer. Og det ubebygde land er bredest sydpå og smalere etter hvert som man kommer lengre nord. Sydpå kan det være seksti mil bredt eller en smule breder, og midt på, tredve eller bredere; og nordpå, sa han, der hvor det er smalest, kunne det være tre mil bredt til fjellstrekningen. Og så er fjellet på noen steder så bredt som man kan fare over i løpet av to uker, og på andre steder så bredt som man kan fare over på seks dager.

Kvenene

Kvenene

 

Langs den sydlige del av landet på den andre siden av fjellet er Svealand, helt til den nordlige del av landet; og langs den nordlige del av landet, kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene. De har meget små og meget lette båter.

Uansett hvor pålitelig statistikken var i 1567 og utover så kan man med stor sikkerhet si følgende om den aktuelle perioden

  1. Det er mer korrekt å kalle folkegruppen som har bruks- og eiendomsrett til store deler av Nordkalotten for lokalbefolkning (eller allmuen) i stedet for samer, nordmenn, kvener, urfolk eller ikke-urfolk.
  2. Antallet mennesker som har holdt til på Nordkalotten var veldig liten. Da som nå, det er mye boltreplass for folket i nord. Mye av arealet ble veldig sporadisk brukt og man ble heller ikke fordrevet fra areal på grunn av overbefolkning/innvandring/kolonisering. Folket i Nord-Norge har sjeldent manglet mat fra naturen sin side til bålgruva.
  3. Det som er interessant til syvende og sist er også hva og hvordan lokalbefolkningen kan bruke vann- og landområdene til i fremtiden.

Dagens og fremtidens økologiske og økonomiske kretsløp er annerledes enn det den var for flere hundre år siden. Dette påvirker også i realiteten de juridiske konsekvensene av å bruke, eie og forvalte både vann og land.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta