C.2 – Retten til å høste uten å så – Det økologisk juridiske elementet

Del bloggposten

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Det økologisk juridiske elementet

Hele tilværelsen sirkulerer i forskjellige kretsløp. Tar du ut et lite element kan et helt system kollapse. Alle skjønner at naturen er et eneste stort kretsløp, Jordkloden går rundt Sola, Månen orbiter rundt Jordkloden, etter sol kommer det regn, plantene blir spist av planteetere og planteeterne blir spist av rovdyrene.

Dess mer vi beveger oss fra naturen synes vi å miste dette helhetsperspektivet. Men i den moderne hverdagen er vi blitt enda mer avhengig av nye moderne former for kretsløp. Dette oppdager vi tvert når noen streiker. De mest uskyldige stoppekranene kan lamme samfunnet. Når lastebilsjåførene lar vogntogene stå, blir vi fort fri for mat. Når bankenes betalingssystemer ikke fungerer, tar det ikke lang tid før samfunnet halter kraftig.

Fjordtorskens kretsløp

Et av de seneste eksemplene på at vi enda ikke har full oversikt over kretsløpenes innvirkning på helheten fikk vi i Kvænangen kommune i 2016. Oppdrettsgiganten Marine Harvest søkte kommunen om å endre lokasjon for noen av sine laksemerder. Ikke noe problem, sa kommunen, å flytte merdene fra et sted i fjorden til et annet syntes trivielt.

De lokale kystfiskerne protesterte og fikk medhold fra Fylkesmannen i Troms.

Fiskernes innsigelser mot ny lokasjon for merdene:

  1. En ting var at den nye lokasjonen var planlagt i en del av fjorden som i følge kystsoneplanen til kommunen skulle være oppdrettsfri.
  2. Et annet problem var at området egnet seg for fiske for kystfiskernes småbåter ved vanskelige vær- og vindforhold.
  3. Et tredje problem var at kystfiskerne påsto at ved å ta ut dette området kan man rasere hele kretsløpet og vandringsmønsteret for kysttorsken i Kvænangen.

Som vannhullet for gnuene i Afrika, kan visse beite- og gyteområder være et være eller ikke være for kysttorsken i Kvænangen. Dette er et forsømt tema i forskningen, et ansvar som ligger hos myndighetene.

Retten til å høste noe som er i sirkulasjon

Retten til land og vann som er et stort tema i nord som følge av flere konvensjoner som den norske stat har ratifisert. Lovverkene for å styrke jobben med å bevare det samiske. Siden rettigheter har oppstått som følge av en jeger-, fiske- og høstingskultur er det muligens bedre å si retten til vann og land. Vi skal ha tak i noe som er i konstant forandring eller bevegelse.

Rettigheter som baserer seg på å høste fra naturen i ulike deler av dens naturlige kretsløp. Rettighetene tenderer til å bli svært omfattende fordi de også må gjelde ressurser som synes perifert.

Et konkret eksempel på slike ressurser er sennagresset i Burfjorddalen i Kvænangen

I flere hundre år var kystsamene, søefinnene, betraktet som brukere av store landareal langs kysten. En bruk som juridisk sett ikke gjorde det mulig for andre å ta seg til rette på arealet, det vi i dag vil kalle for en eiendomsrett. På 1600- og 1700-tallet innførte kongen og staten gradvis nye rettsregler som satte tidligere ordninger til side. De nye rettspraksisene gjorde det mulig for utenforstående til å kjøpe seg eiendomsrett uten at de som hadde vært der i hundrevis av år kunne gjøre større mottrekk.

Der tidligere en lokal rettsregel, finneodel, eksisterte, ble nå privat eiendomsrett innført.

Kongen, handelsmenn og andre interessenter banet derfor veien for å kunne kreve mer skatt eller tjene penger på folket som bodde langs kysten.

Etter godseier Mor Lyng døde i 1848 ble mye jord gjort tilgjengelig for salg. I store deler av Nord Troms kom nå effekten av de nye rettsreglene virkelig til syne. Samene som hadde blitt leilendinger på sin egen opprinnelige grunn mistet tilgangen til områder som de frem til nå hadde brukt.

For eksempel bygslet en bonde fra Alvdal, Peder Hansen Kaasen, jord i Burfjorddalen. Han hadde nok midler til å skaffe seg jordbruksareal. Areal som inkluderte myr der Sennagresset vokste. I århundrer hadde lokalbefolkningen, samer, høstet inn sennagresset på høsten. Sennagresset var viktig som isolasjon i fottøy, en liten stor nødvendighet for eksistensen.

Den nye bonden nektet «Almuen» (samer) å høste sennagresset på sin grunn. Konflikten om sennagresset havnet 1865 i retten, Almuen kunne ikke føre personlige vitner for aldertids bruk i 100 år, og tapte.

Folketallutviklingen i Kvænangen gir et interessant innblikk i fornorskingsprosessen av denne «almuen»

Befolkningstallene for Kvænangen

Befolkningssammensetningen i Kvænangen 1601 – 1970

Som i Finnmark ser vi at effekten av fornorskningen kommer statistisk til uttrykk mellom 1930 og 1950. I Kvænangen er fornorskningen total mellom 1930 og 1950. Tallene fra 1970 er et forsøk på å estimere hvem som er av samisk herkomst.

De tidligere innbyggertallene skilte nordmenn, samer, og etter hvert kvener i forskjellige folkegrupper. Grunnen var kort sagt fordi det ofte hadde juridiske konsekvenser hvilken etnisk gruppe man tilhørte.

Verken samisk eller kvensk språk brukes nå i Kvænangen, det er norsk som råder i 2017. Tallene fra 1930 er sannsynligvis en god representasjon for etnisk opphav i dagens Kvænangen.

Å påstå i dag at de tre etniske folkegruppene er smeltet sammen til en lokalbefolkning er ikke urimelig: Alle er samer, alle er nordmenn, alle er kvener.

Tallene i statistikken. Kilde: Ivar Bjørklund – «Fjordfolket i Kvænangen» side 67, 75, 168 og 403

Befolkningstallene for Kvænangen

Befolkningssammensetningen i Kvænangen 1601 – 1970

Ressursbruk da og nå

Før Mor Lyng døde i 1848 testamenterte hun til allmuen, i det som nå er nabokommunen Nordreisa, muligheten til å fiske i Reisavassdraget. For de som bodde i Reisadalen var laksefiske viktig for matauken. Den dag i dag er det rettslige stridigheter rundt denne rettigheten. Noen mener at lokalbefolkningen skal kunne fiske gratis i elven, når det måtte passe dem.

I dag er situasjonen en annen enn i 1848 når det gjelder laksefiske i flere vassdrag. Og den illustrerer hvordan samfunnsutviklingen også påvirker de rettslige problemstillingene. I dag trenger ikke lokalbefolkningen i Nordreisa å fiske i Reisaelva for å få mat på bordet. I dag skal også nye problemer løses.

  1. Det er blitt lovpålagt at slike fiskevassdrag blir forvaltet. Forvalting for å sikre økologien og fiskebestanden. Dette koster. Vanligvis finansierer fiskeavgifter deler av denne lovpålagte plikten.
  2. Den tidligere matauken til livets opphold kan erstattes av turistfiske som skaper grunnlag for næringsliv, arbeidsplasser og livets opphold. Antallet fiskere kan derfor være betraktelig høyere enn da Mor Lyng kunne telle familiene langs elva i en liten kuleramme.
  3. Fisken i elva påvirker og påvirkes i dag av oppdrettsanleggene langs kysten.

Dagens økonomiske system og velstandsmodell, som alle er en del av, er basert på en solid forvaltning av blant annet naturressursene.

Helt siden Ottars tid har for eksempel fisken blitt mer og mer viktig som eksportvare. Da de første rettigheter ble begunstiget lokalbefolkningen (allmuen) var det for å sikre den enkelte mat på bordet og isolasjon i komagene.

I dag fisker og eksporter vi mat for å finansiere skole, sykehjem og kommunikasjon. En eksport som bidrar til lokal og global velstand i en stadig mindre verden.

Det følger med større plikter med en rett til å høste i dag

Skal noen få kunne hevde rett til å høste av enkeltressurser og legge bånd på hele kretsløpet til naturressursene vil det kunne ha store konsekvenser for resten. Samtidig som jeger, fisker og høster må få sikret kretsløpet til sine byttedyr og avlinger, så må man også være beredt til å gi tilbake til samfunnet verdier som står i forhold til ressursen man beslaglegger.

Retten til vann og land har større konsekvenser for hvordan samfunnet flyter avgårde enn noen gang. Og man må ta høyde for at verdiene kan flyte mer og fortere i fremtiden.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , ,
Posted in Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta