C.3 – Retten til å høste uten å så – Lignelsene til Jesus og de juridiske konsekvensene

Del bloggposten

Jesus

Jesus på Nordkalotten

I tusenvis av år tilpasset folket livet i nord til hvordan de kunne jakte, fiske og høste best mulig. Etter hvert ble veidekulturen avløst av en relativ kort periode med naturalhusholdning. I denne perioden som inkluderer fastsettingen av statsgrensene var statskirka et viktig virkemiddel. Kirker ble oppført langs grenseområdene ikke bare for å gi folk et kristent «tilbud», men også for å statuere hvor man mente grensene gikk eller burde gå.

Jesus ble en populær mann. Hans ord passet også så godt til merkantilismen og kapitalisme at man skulle tro det hele var planlagt. Kristendommen ble mer eller mindre enerådende som følge av presten Lars Levi Læstadius virke på Nordkalotten fra 1844. Han traff spesielt samene med sine fortellinger om bjørn, rein og annet som de kjente seg igjen i, i stedet for sand og sandaler.

En del av lignelsene til Jesus legger sterke føringer på hva som blir ansett som gode verdier. Verdier som munner ut i akkumulasjon av materielle verdier og som kolliderer mye med tankegangen innen veidekulturen.

Et par eksempler finner vi i Bibelen:

Lignelsen om talentene

(Evangeliet etter Matteus – kapittel 25)

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Huset bygd på fjell

(Evangeliet etter Lukas- kapittel 6)

46 Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?
47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner.
48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

Økonomen Jesus

Om Jesus var kapitalist eller ikke er usikkert. Men, spesielt protestantene, som har tatt til seg de fleste av lignelsene til Jesus, har vært toneangivende for den ærgjerrige materielle velstandsutvikling vi har hatt i Vesten, Europa og Amerika. På bekostning av flere folkegrupper og deres kultur.

Det er kollisjonen mellom privat eiendomsrett og allmuens bruksrett

Den private eiendomsretten er drivstoffet til markedsøkonomien som ble mer og mer gjeldende. Eiendomsretten har blitt så viktig del av jussen at den til og med har en egen artikkel i FNs menneskerettighetserklæring.

Artikkel 17

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

I nord måtte allmuens bruksrett stort sett vike for den private eiendomsretten i disputter ikke bare rent formelt. Tankesettet bak privat eiendomsrett styrer også hvordan man skal tolke andre rettsregler.

Formål og virkning av privat eiendomsrett

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Lignelsene til Jesus og de juridiske konsekvensene

Et av formålene med et sterkt fokus på privat eiendomsrett er at enkeltpersoner, familier, slekt, bedrifter og andre skal kunne bygge opp materielle verdier som neste generasjon kan bygge videre på. En forutsetning for materiell velstandsutvikling. Dette vil vanligvis bety at man blir mer stedbunden. Dette betyr også vanligvis en sterkere avgrensing på hva andre kan gjøre på eller med din eiendom.

Dette betyr muligens at det blir lettere å holde lov og orden, spesielt når innbyggertallet blir større. Ikke minst er det lettere å kreve oppgjør fra insolvente enkeltpersoner enn hele bygder i fellesskap.

I Norge, Sverige og Finland har vi lange og unike tradisjoner for både privat eiendomsrett og allmuens bruksrett. Disse har gitt oss en del unike rettsregler, muligheter og resultat.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta