Den alvorlige dommen mot Norge, deg og meg

European Court of Justice
Domstolbygget i Strasbourg, Frankrike

Norge er dømt for Menneskerettighetsbrudd av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, Frankrike. Dommen ble forkynt muntlig overfor partene 10. september 2019, og man hadde valgt å forkynne denne på en rolig dag for media i Norge rett etter valget. Samlet sett betyr dette i klartekst at menneskerettighetsbruddet er svært grovt.

Norge har anerkjent EMD som den høyeste domstolen som Norge og nordmenn må forholde seg til.

Saken er dømt av Storkammeret, den høyeste instansen i EMD, og er derfor endelig. Dommen opphever dommer avsagt i rettssaler på norsk jord. Den skaper presedens og er en internasjonal og dermed norsk rettskilde med mest tyngde. Det vil si at man kan referere til dommen når man skal forsvare seg mot Norge.

EMD etablerer med dommen en sannhet om at Norge er ute av stand til å behandle mennesker på en objektiv måte. EMD etablerer med dommen at denne sannheten gjelder Norge, det offentlig Norge, offentlige ansatte, og det offentlige systemet. Denne sannheten skal alle domsinstanser i hele Norge forholde seg til.

I veldig sterke ordelag ble Norge dømt for brudd på artikkel 8 i Menneskerettighetskonvensjonen.

Artikkel 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv.

Menneskeretten ble i 2014 en del av Grunnloven. Dommen sier at barn og foreldre er ulovlig holdt fra hverandre av det offentlige Norge, offentlige arbeidstakere, og det offentlige systemet. Saken som er dømt har vært i gjennom absolutt alt av saksbehandlingsinstanser på norsk jord.

Saksbehandlingene har ikke vært objektiv.

Når Norge ikke er i stand til å ta en objektiv avgjørelse i en så viktig sak som å overdra foreldreansvaret for et barn fra foreldrene til det offentlige, så må man undre seg om Norge er i stand til å ta objektive avgjørelser i andre saker.

Man må jo legge til grunn at saksprosessene i barnevernet er langt grundigere enn i andre saker i samfunnet. I saker som ikke blir grundig behandlet må jo nødvendigvis sjansen for samme type feil øke.

I korte trekk er Norge dømt for følgende:

  1. Man har skilt biologiske barn og foreldre fra hverandre uten at det finnes bevis for at det er nødvendig. Om dette i seg selv ikke er galt nok så gir EMD solid inntrykk for man ikke har tiltro til at Norge legger frem sannferdige bevis. På godt norsk: Altfor ofte avgir Norge (du og jeg) falske forklaringer i rett og nemd.
  2. Norge har med forsett sabotert muligheten for barn og foreldre til å bli gjenforent. Dette har familiene rett på, og offentlige instanser har ansvaret for at adskillelsen blir så midlertidig som mulig.
  3. Domstolene har ignorert gjeldende lov og rettspraksis på saksfeltet. I tillegg er EMD svært skeptisk til hvilken verdi domstolene setter på bevisene som blir presentert, og hvordan man tolker bevisene.
  4. I et demokratisk samfunn som Norge har inngrepene mot familien vært fullstendig unødvendig.

Barnevern skal vi ha. Men, som i alle andre deler av samfunnet finnes det råtne deler også innenfor barnevernet. I tillegg har man stadfestet at domstolene også har råtne deler. Bevisst eller ubevisst, det spiller ingen rolle, av ulike grunner så skjer det feil. Spørsmålet man må stille seg selv i barnevernssakene er kort og godt dette: Er dette virkelig grov omsorgssvikt?

Dommen fra Strasbourg er på over 100 sider og premissene inkluderer blant annet at Norge er kynisk i sin behandling av sine innbyggere. Det er sterke ord i dokument man vanligvis farer frem med runde juridiske formuleringer. Dommen er klar på at det Norge ikke bare er kynisk i denne konkrete saken, men at hele prosessen som involverer barnevernet og domstolene i Norge er kynisk.

Dommen sier at Norge ikke foretar en grundig gjennomgang i slike saker i det hele tatt. De sakkyndige rapportene skal man være spesielt kritiske til. Man har ikke til hensikt å følge verken loven eller grunnleggende menneskerettigheter som den enkelte nordmenn har. Norge er ute av stand til å behandle saker objektivt. Rettssystemet på norsk jord er for å si det mildt, pill råttent. Dette konkluderer de mest skarpskodde og erfarne toppjuristene i Europa, som bekler Norges aller høyeste domstol, EMD.

Usympatisk forestilling av Norge

Regjeringsadvokaten satte deg og meg i et dårlig lys i tillegg med sine ringe opptreden i Strasbourg. Ikke bare fordi man demonstrativt brukte åtte ganger mer ressurser i advokater og annet i forhold til motparten, men også fordi man hevdet at EMD ikke kunne overprøve skjønnet til de norske rettsprosessene.

Arrogansen som offentlige representanter for Norge utstråler, det virkelighetsfjerne blinde naive synet på sin egen og andre offentlig ansattes fortreffelighet, må for Storkammeret ha vært uforståelig, sjokkerende, avskyelig, og skremmende.


DU OG JEG, DØMT FOR GROVE MENNESKERETTIGHETSBRUDD

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har stadfestet at rettsstaten og forvaltningen i Norge ikke fungerer. Norge er ute av stand til å behandle saker objektivt. Vi, som nordmenn, aksepterer ikke å være menneskerettighetsforbrytere.

I en serie med fire innlegg blir dommen av 10. september og temaer rundt denne gjennomgått.

  1. Hva er det dommen sier
  2. Hvorfor rettssystemet og barnevernet svikter i Norge
  3. Hvordan myndighetspersoner tåkelegger den alvorlige dommen
  4. Hva som må gjøres med menneskerettighetsbruddet i Norge

Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Tagged with: , ,
Posted in Domstolen, Internasjonal, Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta