Det lyves i retten, er det fordi forsikringen synes å mangle en av de tre nyansene?

Del bloggposten

Å fortelle sannheten i en rettssak er viktig. Opp gjennom årene har det vært forskjellige måter å ordlegge seg på når man stadfester at man forteller sannheten.

  • Før i tiden avla vitner ed på at de skulle fortelle sannheten. «…det sverger jeg så sant hjelpe meg Gud, den allmektige og allvitende«. En ed er en erklæring avgitt under påkallelse av høyere makter.
  • Da mange i rettssalene rundt omkring det fjellfulle landet i 1986 ikke trodde på Gud mer, ble eden fjernet og en religiøst nøytral forsikring innført: «… på ære og samvittighet».
  • I 1995 ble dagens ordning med «…det forsikrer jeg» innført. Det nye fargerike, mangfoldige og fragmenterte samfunnet fikk et så nøytralt ritual som mulig å forholde seg til. Å heve høyre hånd ble det også slutt med.

Ed eller forsikring, formålet er å legge for dagen hvor alvorlig oppgaven til vitnet er. Og man blir påmint om at det er straffbart å lyve i en rettssak. Plankesnekring i årevis kan vente den som blir dømt for falsk forklaring.

På tross av dette, omkvedet er at det ikke er mange steder hvor det blir løyet så mye som i en rettssal. Det kan være forskjellige grunner til det: Alt fra lavt blodsukker til at man faktisk har lov til å lyve. Dette er et stort tema i seg selv.

Det kan også være seg slik at forsikringen eller settingen ikke påkaller vitnenes ærekjære fibre i stor nok monn. Kan man i nye fremtidige prosesslover ha nye ritualer og anordninger i domstolene som øker nivået av sannhet i salen?

Et annet forhold er forsikringens innhold. Det kan være at aktørene i retten ikke forstå den fulle meningen av sannheten i lys av forsikringen. Hva er det man forsikrer? Du formanes til å forklare den rene og fulle sannhet uten å legge skjul på noe. Denne viktige setningen er lik den engelske versjonen som man ofte hører i amerikanske filmer: «The truth, the whole truth, and nothing but the truth”.

Det er vel ingen som vet hvilken versjon som kom først: Judge Judy eller versjon til den norske domstolen? Det er vel rimelig å anta at den norske ikke kom først. Uansett hvem som var først tilfredsstiller den engelske versjonen forsikringens treenighet på en klarere måte.

«Uten å legge skjul på noe» kan tolkes som at man ikke skal holde noe igjen. Det er problematisk fordi «fulle» tar seg av den biten. At noe forblir usagt er en ting, men det som er enda viktigere er at man skal ikke dekke over sannheten med noe. Da er vi nær «nothing but the truth“. Som den skotske forfatter Walter Scott ordla det: Å legge skjul på sannheten er det første skritt mot løgnen.

Forsikringen høres overflødig ut, ja nærmest som et akademisk ordgyteri. Hvorfor det er viktig at treenighet kommer frem i forsikringen forstår man når betydningen bak ordene avdekkes. De tre nyansene er svært viktig. Den skal i sin form ikke etterlate noe unnskyldning for vitne til ikke å forklare sannheten fra sitt ståsted.

Den skal forhindre vitne å villede retten med løgner, halv-sannheter, eller det uvesentlige. Sagt med andre ord: Vitne skal ikke fortelle løgner, fortelle for lite, eller fortelle for mye:

  • Rene / truth – betyr at man skal ikke fortelle direkte løgner i stedet for sannheten.
  • Fulle / whole truth – betyr at man skal ikke holde igjen noe informasjon som kan være viktig for å få en mest mulig korrekt dom. Bare fordi man ikke blir spurt om noe, er derfor ikke en unnskyldning god nok for å fortelle dette til retten. Med andre ord vitne lyver hvis han unnlater å fortelle noe viktig.
  • Legge skjul på / nothing but the truth – betyr at man skal ikke dekke til med uvesentligheter som distraherer retten fra å få sannheten. Med andre ord lyver vitnet hvis hun frembringer irrelevant informasjon for å styre unna sannheten.

Så å lyve er ikke bare å fortelle en direkte løgn. Skal man ta forsikring bokstavelig så er det mange flere potensielle pallesnekkere enn det man først antar. Ikke bare direkte løgn, men det å være løgnaktig kan også være straffbart. Fortell sannheten, ikke legg til noe, eller trekk fra noe.

Kunne virkningen av forsikringen blitt sterkere hvis man forandret på ordlyden, som for eksempel å forklare den ekte, fulle, og nakne sannhet?


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , , , , ,
Posted in Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta