Hva sier juryen i fri dressur med minst tre stemmer (Juryen er satt – del IV)

Del bloggposten

Lekdommerne fikk også anledning til fritt å kommentere lekmannsrollen i straffeprosessen. I et forsøk på å summere disse kommentarene så registreres det rundt 130 forskjellige synspunkt. Mange av de viktige synspunktene stadfestet resultatene tidligere besvart i undersøkelsen.

Holdningen som hadde flest kommentarer var at over 20 kommentarer nevnte at lekdommerens rolle i rettsvesenet er viktig. Lekdommerens rolle er viktig for rettsikkerheten. Over 10 kommentarer gikk på at juryordningen bør bestå. Omtrent det samme antall var positive til meddomsrett. Likeså var det like mange positive anmerkninger på fagdommerne. Lekdommere flest er godt fornøyde med samarbeidet med fagdommerne.

Litt under 10 kommentarer gjaldt arbeidssituasjonen for lekdommere. Mange var opptatt av at utvalget med lekdommere bør være større. Det er for få meddommere, spesielt ble dette nevnt for Borgarting. Dersom det er flere meddommere blir det mindre saker på den enkelte. I denne kategorien av interesse ble også satsene for tjenesten tatt opp. I lange saker bør kompensasjonen opp.

Lekdommere irriterer seg over de gangene fagdommerne setter til side skyldspørsmålet som juryen har avgjort

Rundt fem personer var opptatt av å nevne at de synes vervet er lærerikt og interessant. Det ble stilt spørsmålstegn ved alderssammensetningen i juryene. Det er en overvekt av eldre i juryen og dette er uheldig påpekte noen når de som skal dømmes ofte er yngre personer. Å bli dømt av sine likemenn er et viktig rettsprinsipp synes lekdommerne. Nokså nøyaktig fem personer var også opptatt av å få mer skolering i vervet. Sist, men ikke minst, lekdommere irriterer seg over de gangene fagdommerne setter til side skyldspørsmålet som juryen har avgjort.

Blant de kommentarene som fikk rundt tre «stemmer» var det flere viktige temaer.

  • Juryen kan basere sine avgjørelser på følelser, empatier, synsing og forutinntatte holdninger
  • Det blir gapt over for mye tvil som skal komme den tiltalte til gode. Det er for mye som betraktes som rimelig tvil
  • Det er for mye fokus på straffenivået som Høyesterett og andre lignende dommer har avgitt. Lekdommerne ønsker å stå friere til å dømme hardere straffer
  • Tre personer ønsker debriefing etter tøffe saker, å få bearbeidet grusomme inntrykk
  • Det er et ønske om å få bedre informasjon på forhånd, og da ble dommen i tingretten nevnt som et ønskelig underlagsbilag
  • Man lar seg også merke at aktor/forsvarer noen ganger kan virke uforberedt til rettsaken.

De sakene som fikk en til to «stemmer» nevnes ikke her. Selv om disse kommentarene også var fornuftig så må man, som i retten, på et tidspunkt slå strek over «bevisførselen». Disse forblir anonyme.

I det siste blogginnlegget i denne serien tar vi opp den anonyme stemmegivningen.


Hva sier den anonyme juryen om seg selv?

Skal vi ha jury eller ikke? En sammensatt sak som er i Stortinget til behandling. Som et ledd i dette arbeidet har lekdommere snakket om seg selv i Juryutvalgets lekdommerundersøkelse. I en serie med fem blogginnlegg bekjennes en «orskurd» av undersøkelsen.

  1. Likemenn som dømmer? Ja og nei
  2. Sex, Drugs & Lov’n’Rett er ikke kult
  3. Hvordan er det mellom fag- og meddommerne?
  4. Hva sier juryen i fri dressur med minst tre stemmer
  5. Et overraskende signal fra den anonyme juryen

Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , , ,
Posted in Domstolen, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta