Idrettspresidenten med svennebrev i mental vold – fremstiller seg selv som offer

Del bloggposten

Idrettspresident Tom Tvedt NIF

Artikkelen som ble publisert 24. januar 2018 i mange medier er ikke skrevet av en journalist med tidspress. Ordene er velvalgte. Det er et forsvarsskrift. Idrettspresidenten ønsker å fremstille seg selv som et offer. Svøpt i denne rollen lyver han kontinuerlig i artikkelen for å få frem en feilaktig, men troverdig fremstilling av de problemene han og styret i NIF har.

Tom Tvedt prøver underforstått at ting utenfor hans kontroll – stormen – har ødelagt «livet» hans

Å spille offer er en av de tre klassiske rollene en mental voldsutøver bruker. De to andre er bøllen og sjarmøren. Offermasken tas på når man vil ha sympati. Han håper vi skal synes synd på han og dermed ha medfølelse for situasjonen han er i.

Å lyve er ikke bare å si en regelrett løgn. Det er også løgn å komme med forklaringer eller å utelate en del fakta som kan virke trivielle. Disse løgnene er verre løgner, fordi de er vanskelige å oppdage, noe som er hensikten. Det som gjør det spesielt ille er at Idrettspresidenten skal være hevet over slike smålige handlinger. Derfor får han ukritisk slippe til med dette intervjuet.

Meningen med et spesielt avsnitt er å gi et bilde for leseren at Idrettspresidenten har hatt det så vondt at han har felt tårer, uten å si det.  Et manipulativt knep i denne sammenhengen.

– For oss ble dette …, sier Tvedt innledningsvis til NTB før han stopper seg selv og begynner på nytt. Det er tydelig at julen ikke ble som samboerparet hadde sett for seg.

Han er blitt utsatt for trusler. Han nevner trusler han fikk som ordfører i Randaberg. Dette er ukjente trusler og som strengt tatt ikke har noen ting med presidentvervet å gjøre. Når dette blandes inn med at ukjente menn som æreskjeller han på butikken for idrettslige ting, så er hensikten å lage en røre av assorterte sitroner.

Leseren skal synes synd på Idrettspresidenten, hele idrettsbevegelsen skal synes synd på han.  Han er et offer, åpenhet er en god sak – men konsekvensene av prosessen skulle han vært foruten.

Tom Tvedt har stått i en storm og må utsette 50 års feiringen på grunn av innsynsrundene i norsk idrett.

Tom Tvedt prøver underforstått at ting utenfor hans kontroll – stormen – har ødelagt «livet» hans.

Stormen er selvforsynt. Ikke bare fordi man har brukt penger som fulle sjømenn på representasjonseilaser på vegne av NIF. Den viktigste grunnen for stormen var det faktum at det tok Tom Tvedt så lang tid til å gjennomføre innsynsrunden. Idrettspresidenten forsøker å dekke over den utilbørlige tregheten ved å si at man ville bli ferdig med de siste bilagene for 2017 allerede i desember. Her ror man så fort årene holder, for å gi et inntrykk av at Idrettsstyret har jobbet raskt i saken.

De siste bilagene kom fort, tilsynelatende, men alle de andre bilagene kom ulovlig seint. Idrettstinget vedtok åpenhet for over 10 år siden. Styret effektuerte ikke vedtaket på åpenhet før 2017. Før 2017 brøt Tom Tvedt og styret retningslinjene Idrettstinget hadde vedtatt på 2007-tinget. Helt siden 2007 skal styret i NIF jobbe utfra en åpenhetslinje i tråd med Offentlighetsloven.

 

Tvedt sier

Tvedt sier: …sto midt oppi nok en innsynsrunde i norsk idrett .

Norsk idrett har ikke hatt en innsynsrunde, det er NIF som har hatt innsynsrunde. Norsk idrett er noe mer enn hovedkontoret i NIF.

 

Tvedt sier, om en ukjent mann som langet ut mot han verbalt: Jeg tenker at det hadde vært bedre å ta en kopp kaffe, så skulle vi pratet vennlig om dette.

Dette er feil. Tom Tvedt er en utilgjengelig person for de fleste i idrettsbevegelsen. På kontoret er det folk som filtrerer alle henvendelser som kommer til Idrettspresidenten, av og til krever de styrevedtak for å besvare enkle henvendelser fra frivillige, hans telefonnummer er ikke tilgjengelig på NIF sine hjemmesider, og han tar ikke kontakt med folk i alvorlige idrettsaker.  Det famøse intervjuet i Dagsrevyen 3. oktober 2016 er et konkret bevis på en særdeles innelukket Idrettspresident. En vennlig kopp kaffe i NRK-studioet hadde heller ikke fått tunga på gli.

 

Tvedt sier: Alle pengestrømmer går fra NIF og ut til organisasjonen.

Dersom man definerer organisasjonen i denne sammenhengen som andre organisasjoner tilknyttet NIF, så går ikke all pengestrøm fra NIF til organisasjonen.  De mest kritiserte pengestrømmene har gått til saftige honorarer til First House, Bjørn Dæhlie, Sebastian Coe, Inge Andersen, og alkoholforbruk internt i NIF.

 

Tvedt sier: Jeg er glad for at jeg fikk rådet fra ledermøtet om å åpne tilbake fra 2015 til 2012 på bilagsnivå.

Rådet var nok mer et krav fra ledermøtet. Orkanene i åpenhetssaken har vestlendingen Tvedt lagd selv ved å vente i det lengste med og offentligere utgifter som ikke engang hører hjemme i Berkshire Hathaway.

 

Tvedt sier: Samtidig har det sportslig vært all time high. Vi har hatt utrolig flotte resultater og stor utvikling. Men den offentlige debatten har overskygget det sportslige.

Han tar kredit for noe som vi med stor sikkerhet kan si han ikke kan ta kredit for.  Hvilken konkret stor utvikling Idrettspresidenten sikter til utdypes ikke. Det er vel usikkert at styret for 2015-19 kan ta ære for noe etter så kort tid.

 

Tvedt sier: Det er ikke til å legge skjul på at det ikke var dette jeg og styret trodde vi takket ja til da vi ble valgt. Jeg sa «ja» for å bruke tid på alt annet, nemlig ny aktivitet, nye idretter og utvikle norsk idrett. Og det mener jeg vi har klart i tillegg.

Tvedt antyder at åpenhetsskandalen har vært noe utenfor hans kontroll og ansvar. Man, han eier åpenhetsproblemet sammen med styret. Med så mye allerede eksisterende aktivitet og idrett i en så stor organisasjon så er ikke nybrottsarbeid det som er mest prekært. Utvikle og forbedre organisasjonen som helhet, ja. Idrettspresidenten bruker ikke mye tid på nye idretter. Det meste av det skjer på grasrota.  Hvilke nye idretter?

 

Når man føler at noe skurrer

Idrettspresidenten har ikke vært åpen om hvordan ressursene blir brukt til å styre og utvikle idretten i organisasjonen. Han er tatt for usportslig bruk av ressursene. Han forsøker å dreie fokus bort fra den suspekte jobben som er gjort. Han fordreier, lyver, og er irrelevant. Og så spiller han et offer for å få sympati. Sanne ledere trenger ikke å være ofre.

Det er sterkt å kalle noen for mental voldsutøver. Resultatene til en fysisk voldsutøver kan vi se fysisk. Det som avslører Idrettspresidentens mentale vold er at det er for mange eksempler, den er litt over det man aksepterer som normal offerfremstilling, det skurrer, og så er det den finurlige måten man forsøker å skjule det hele.

Mental vold definisjon

Som Tvedt sier til slutt, etter å ha sagt at det blir ingen bursdagsfeiring, at han er blitt truet og æreskjelt:

Jeg opplever samtidig at Idretts-Norge oppfører seg veldig ryddig.

Det har ikke så stor betydning hvem som er idrettspresidenten. Det mest ryddige er nå for Tom Tvedt å gå av like frivillig som dugnadsfolket rundt omkring jobber for å oppnå idrettsglede for alle. En annen idrettspresident hadde ikke trengt å reise til PyeongChang 2018 alene.

 

Trilogien om Idrettspresidenten:

Del 1 – Idrettspresidentens seks injeksjoner av omdømme-doping til morgenkaffen

Del 2 – Svaret vil overraske deg! Når det er et spørsmål om «har» eller «kan» Idrettspresidenten skade idrettens omdømme?

Del 3 – Idrettspresidenten med svennebrev i mental vold – fremstiller seg selv som offer

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , ,
Posted in Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta