Krekar Del IV. Hvem er terroristen?

Del bloggposten

Mulla Krekar er på FNs liste med terrorister. Han er ikke dømt for det som går på det man vil anse som terrorisme. Det må da mangle bevis for å felle han i retten. Faren med å senke kravene til lov og anvendelse i terrorsaker kontra annen voldskriminalitet er at den forvitrer legitimiteten til de som forvalter makt.

Objektene

Ak-47 Kalashnikov, olje, narkotika og dollar

Dersom en kurder havner mellom barken og veden, så kan man også si at koalisjonen mot terrorisme lovmessig sitter i en knipe. Uskyldige enkeltpersoner kan havne på den svært stigmatiserende lista uten dom. Og det som verre er. Det er uskyldige personer som har vært fengslet og torturert på Guantanamo Bay.

Tyske Murat Kurnaz satt fem år i fengslet på Cuba. På tross av at det tidlig ble fastslått at det ikke var bevis for terrorisme ble han sittende. Udokumenterte påstander ble deretter brukt mot han. I lang tid satt han inne fordi Tyskland ikke ville ta i mot ham på grunn av noe juridisk krøll. Til slutt forhandlet Angela Merkel direkte med George W. Bush for at Kurnaz kunne bli en fri mann igjen. Historien hans har nå blitt en film.

Dessverre, folk oppbevares fremdeles på Guantanamo Bay. Uskyldige mennesker har dødd i leiren.

Det har vært vanskelig å dømme terrorister generelt sett. Det er vanskelig å stoppe de personene som er villig til å dø i aksjoner, og de kommer forståelig nok ikke inn i rettssalene. Man burde muligens forfølge selvmordsbomberne post mortem som mord. Tilbake sitter selvmordsbombernes familier som i noen tilfeller vil være interessert i å påtale personene som fikk sitt familiemedlem til å begå selvmord. Da kan man ta noen av de viktige bakmennene, de ansvarlige.

Det er vanskelig å avdekke terroristaksjoner i forkant. Det er flere grunner til det. Man vet ikke hvor, når og hva den neste terroraksjonen blir. Hovedproblemet er at de dødelige angrepene skjer så sjeldent, selv i land med mange terroristanslag blir antallet døde små i forhold til naturlige dødsfall. Et annet dilemma er at antall mulige mål er så uendelig mange. Å luke ut terroristen fra mengden er vanskelig fordi de er så få.

Å finne nye potensielle terrorister er svært vanskelig:

  • Her har først og fremst den enkelte et ansvar om å ta mistenkelig oppførsel på alvor
  • For myndighetene å følge opp, og med enkeltindivider som informanter er både tidkrevende og farlig
  • Man kan følge med i den elektroniske flommen av informasjon. Uten konkrete personer å følge må dette være en tilnærmet håpløs oppgave
  • Selv å følge den internasjonale pengestrømmen er overveldende. Antallet banktransaksjoner er så enormt at det vil ta år å analysere kun en dag med transaksjoner

Pengetransaksjonene i forbindelse med 11. september og angrepet på World Trade Center viser en annen negativ side ved terrorismen. Det skal lite kapital til for å gjennomføre selv aksjoner som den i 2001. I gjennomsnitt brukte de 19 personene rundt kr. 100.000 hver på flystyrtene.

Statistisk sett øker sjansen for at en person er terroristen dersom det er:

  • Menn i slutten av 20 årene eller i begynnelsen av 30 årene
  • De er ikke nødvendigvis ugift
  • De er heller ikke nødvendigvis arbeidsledig
  • Ofte er de studenter
  • De kjøper ikke livsforsikring

Det er utarbeidet en algoritme på banktransaksjoner som er i stand til å avdekke potensielle terrorister med såpass presisjon at den er et praktisk hjelpemiddel.

De fire avslørende punktene:

  • Det er ikke faste normale månedlige transaksjoner
  • Terroristen får overført litt større summer av og til
  • Pengene blir forbrukt i mindre transaksjoner
  • En større andel tas ut i kontanter

Det er flere andre mønstre i pengeforvaltningen som peker mot at dette kan være en potensiell terrorist. Metoden som myndighetene kan benytte seg av vil ikke kunne avdekke alle potensielle terrorister, eller kriminelle for den saks skyld, men nok til at man kan stoppe en og annen terroraksjon.

22. juli saken i Norge viser hvor vanskelig det er å ta en person på forhånd. Terroristen i dette tilfelle var bevisst på å holde seg unna radaren, i tillegg til at han ikke hadde det stereotypiske bildet vi har av en terrorist. Han opererte alene, å involvere andre ville for han vært risikabelt avslørende. Han var en ensom ulv med mentale utfordringer.

Tilfellet viser at det er mer galskap og kriminalitet som ligger bak ugjerningen enn en legitim, troverdig og gjennomførbar ideologisk kampanje. Hvor mye støtte terroristene har for drap av uskyldige blant sine påståtte meningsfrender er sikkert større enn vi aner. Problemet er at antallet meningsfrendene blir bare mindre og mindre dess fler og fler terroraksjoner som gjennomføres. På toppen av alt blir fienden og/eller offeret enda mer innbitte motstandere av terrorhandlingene.

Tilslutt er det bare narsissistene bak, våpenselgerne, og media som tjener på terrorkriminaliteten.


Fakta og ikke-fakta om terrorisme

Norge har også erfart terrorismen. 22. juli berørte en skjellsettende stor andel av befolkningen personlig. Den ansvarlige overga seg på en sivilisert måte og folkets balanserte oppgjør er et resultat av et forbilledlig samfunn. Men, vi har vært heldig. Terrorismen er det globale symptomet, ikke årsaken, på at vi har utfordringer som må adresseres.

I en serie med fem blogginnlegg tar vi for oss terrorisme i lys av Mulla Krekars være eller ikke være på Kyrksæterøra.

  1. Arnested for terrorisme
  2. Frihetskamp eller terrorisme
  3. Fundamentalistisk frihetskamp er uønsket
  4. Hvordan avslører vi terroristen
  5. Krigen mot terror tar for stor plass

Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , , , , ,
Posted in Domstolen, Lov og rett, Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta