Ordførerens venner i politiet

Politibil

Siden 10. november 2019 har jeg prøvd å få innsyn i politianmeldelsen til Hilde Nyvoll. Hvem, hva, og ikke minst når. Etter et par mislykkede forsøk på lensmannskontoret på Storslett fikk jeg beskjed om å sende inn en begjæring til Politimesteren i Tromsø. Etter en purring fikk jeg svar fra Tromsø. Ja, selvfølgelig, det var bare å stikke innom på lensmannskontoret på Storslett, så ville det ordne seg!? Da var vi allerede kommet til koronakrisen i midten av mars.

Jeg ønsker å skrive på denne bloggen at Nyvollfolket nok en gang har politianmeldt meg for noe grunnløst, og vil ha dekning for det.

Rett før påske tar jeg kontakt med regionlensmann Skogmo og gir uttrykk for at nok er nok. Jeg har ikke fått dokumenter fra politiet at Hilde Nyvoll har anmeldt meg. Det står heller ikke i henleggelsen av saken om hvem som har anmeldt. Han sier vi ordner opp i innsynet etter påske.  Det blir gjort en avtale om innsyn med Joachim Bakke fredag 17. april.  Jeg stiller, men Bakke bakker ut og ønsker at jeg steamer inn igjen på mandag 20. april.

Jeg ønsker å skrive på denne bloggen at Nyvollfolket nok en gang har politianmeldt meg for noe grunnløst, og vil ha dekning for det.

På lørdag 18. april skal Nyvoll ha lagt ut en «offentliggjøring» av de «anonyme» hatmeldingene mot seg forbeholdt sin klan av venner, partifolk, redaktører etc. på facebook. Konklusjonen til ordføreren er at min atferd er «hensynsløs» og at den ble anmeldt 17. oktober 2019. I mitt «konspiratoriske» hode så tenker jeg at her kan det være en sammenheng, det hode som en av ordførerens facebookvenner mener holder skuldrene mine oppe, eller var det omvendt.

Intetanende om toget som gikk, tropper jeg opp på lensmannskontoret på mandagsformiddag 20. april for endelig å få innsyn i anmeldelsen. Hvem, hva og ikke minst når.

Fremdeles kan jeg ikke få med meg et dokument som forteller at Hilde Nyvoll har anmeldt meg. Men jeg kan skrive av et dokument der hun begrunner anmeldelsen. En side. Resten av dokumentene er kopier av mine gjengivelser av blant annet Nyvolls ugjerninger, de har jeg allerede. Det går 13 minutter, Stig Rasmussen begynner å bli irritert på tidsbruken. Jeg har en liten paragraf igjen, sier jeg, noen få minutter.

Rasmussen hevder nå at jeg er vanskelig, og vi diskuterer den uhorvelige tidsbruken min i 5 minutter. Han mener jeg bør skrive en begjæring på å få kopier av dokumentene utlevert. Jeg tar dokumentet fra ham og kroter ned et resymé av det siste avsnittet på et minutt. Rasmussen er fri og mumler noe om at jeg ikke gir meg. Godt er det.

Alle tre er fornøyde og vi går hver til vårt.

Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Tagged with:
Posted in Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta