B.7 – Den nordiske samekonvensjon – 10 negative effekter

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – 10 negative effekter

 

Det som er negativt med den nordiske samekonvensjonen

De langsiktige virkningene av den nordiske samekonvensjonen og samiske særrettigheter kan bli negative. Den åpner muligheten for å sette folk i kunstige båser, en forskjellsbehandling basert på etnisitet og unødvendige gnisninger mellom det arktiske folk. Et fåtallig og fredfylt folk.

Samenes kamp har ført til et større fokus på hvem man er på grunn av tenkelige differanser mellom folk. Noen er sjøsame, kven, skogfinne, fjellfinn, reindriftssame, nordmenn, fastboende, flyttsame, og annet. Disse benevnelsene er et tydelig tegn for at det arktiske folk er utsatt for en splitt og hersk effekt. Dette har styresmaktene et ansvar for.

Når hørte du om en sjøtysker, skogtysker, fjelltysker eller flytt-tyskere?

 

Det som blir feil i manges øyne

Ryggmargsrefleksen til mange er at de er negative til de samiske særloverkene. Innbilt eller ikke så må man ha empati for disse. Det er flere grunner for dette:

  1. Den siste nordiske samekonvensjonen tar ikke, som alle andre lignende lovverk, høyde for de som ikke er samer. Ikke-samene er viktig for kraften i iverksettelsen.
  2. Samene mener seg urettferdig behandlet. De som virkelig har mistet sin samiske identitet, som har tatt støyten for den urettferdige behandlingen, er for eksempel ikke engang gitt adgang til Sametingets valgmanntall.
  3. De som er fornorsket føler at de gjennom skatt og annet må betale til samene for det de selv har måtte gjennomgå, en dobbelstraff. En potensiell trippelstraff i en fremtid der man følgelig risikerer å ha mindre livsrom enn samene.
  4. Man legger etnisitet inn som element i samfunnsutfordringer som kompliserer problemene unødvendig.
  5. Ingen andre kan kreve å beholde et yrke (reindrift) til evig tid.
  6. Å låse folk fast i konvensjoner kan lage hemmende bånd.
  7. Lite folk, irriterende mye byråkrati.
  8. Underskudd på demokrati da samenes stemmer teller mer i enkelte viktige sammenhenger.
  9. Konfliktnivået lokalt er ikke i samsvar med verdiene man er uenige om.
  10. Fokuset på lokale «fiender» tar fokuset bort fra de globale mer aktuelle «fiendene». Folk blir opphengt i den lokale forskjellsbehandlingen. Dette får en uakseptabel splitt og hersk effekt for hele befolkningen på Nordkalotten.

 

En liten fylkesdigresjon

"Samiske fylker"

«Samiske» fylker i Norden

Finnmark betyr Samemark/lappmark. Når fylkene Troms og Finnmark slås sammen så ville navnet «Sameland» gjort alle til samer, på samme måte som Tyskland har gjort alle til tyskere. Den nordiske samekonvensjonen og alle andre særrettigheter for samene hindrer for denne muligheten.

Å kalle den nye stor-regionen for «Sameland» kunne gjort mer for samenes kultur, språk, og næringer enn alle slags lover.

De «harde» frontene mellom folk på kryss og tvers i de to fylkene gjør tanken umulig.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: , , ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett

B.6 – Den nordiske samekonvensjon – Syv viktige observasjoner

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – Syv viktige observasjoner

 

Den nordiske samekonvensjonen er mer fornuftig enn ekspertenes utkast

Forhandlingsdelegasjonene fra de tre landene var ikke tungt bemannet av jurister og sameforkjempere som ekspertgruppen.

Den nordiske samekonvensjonen har som ekspertene heller ikke gjort noe økonomiske beregninger. Dette hadde kanskje ikke hjulpet noe da den norske delegasjon ble ledet av ekspedisjonssjefen i Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Som tidligere direktør av UDI i 2001 trakk samme person seg som direktør på grunn av en rapport om betydelig potensiale for innsparinger i UDI.

Der ekspertene hellet mot en rettighetskonvensjon har den ferdige konvensjonen blitt en rammekonvensjon. En rammekonvensjon er som en stjerne, ikke noe man uten videre kan reise til, men noe å navigere etter. Det er overordnede mål, prinsipper og mer generelle forpliktelser. En rammekonvensjon etablerer bare i liten grad nye konkrete rettigheter eller forpliktelser for enkeltpersoner.

En rammekonvensjon er som en stjerne, ikke noe man uten videre kan reise til, men noe å navigere etter.

Dermed kan man strengt tatt ikke detaljbudsjettere en rammekonvensjon. Implisitt vil den nordiske samekonvensjon sette nye standarder for alle i de berørte områdene. Den vil kunne få samfunnsøkonomiske og juridiske konsekvenser for alle.

Finlenderne har strukket seg lengre enn de tidligere har gjort i samerettslige sammenhenger. I Finland kan for eksempel også ikke-samer drive med reinsdyr i samiske områder. I motsetning til i Norge og Sverige der bare samer kan drive med reinsdyr.

Fra ekspertgruppens utkast til den ferdigforhandlede politiske konvensjonen har det gått mer enn ti år. Den ferdigforhandlede konvensjonen inkluderer politiske løsninger mellom de tre statene og de tre sametingene. At det derfor er forskjeller mellom samerådenes deklarasjoner, ekspertgruppens utkast og den nordiske samekonvensjonen skal man ikke gruble for mye på.

 

Det er verdt å merke seg syv forhold

  1. Den nordiske samekonvensjonen er betydelig mer edruelig angående retten til land og vann enn de som har vært omtalt før. Alle er dog i tråd med generelle juridiske rettsregler som aldertids bruk og andre sedvaner.
  2. Den nordiske samekonvensjonen snakker om egne samiske språk, der ekspertene snakket om eget språk, og Honningsvåg-deklarasjonen snakket om samiske dialekter. På litt over ti år har man tatt konsekvensen av at samene ikke bare ett språk, men flere. Og da kan man trekke diskusjon videre til om det virkelig er snakk om et folk.
  3. Den nordiske samekonvensjonen bruker ordene folk og urfolk i samme setning i fortalen. Et tydelig tegn på at landene ikke entydig mener samene er urfolket.
  4. År null i Sametingets valgmanntallsperspektiv er 1900-30. Den nordiske samekonvensjonen sier blant annet at personer som har hatt oldeforeldre eller yngre generasjoner som har brukt samisk som hjemmespråk skal ha rett til å melde seg inn i Sametingets valgmann. Dette betyr at mange som virkelig er offer for fornorskningen (i Norge) ikke har en stemme i den demokratiske prosessen. Lett tilgjengelige slektsdokumenter gjør det mulig å bøte for dette allerede i dag. Men både politikerne og spesielt ekspertene snever inn denne moralske rettferdigheten.
  5. Oppsigelsestiden er kun 6 måneder. Altså tilnærmet et normalt ansettelsesforhold mellom arbeidstaker og -giver. ILO konvensjonen 169 har for eksempel en oppsigelsestid på 10 år. Det er grunn til å tro at finnene har krevd kort oppsigelsestid. All den tid den nordiske samekonvensjonen er en slags implementering av ILO 169 konvensjonen via bakdøra for Finland.
  6. For norske samer legger ikke den nordiske samekonvensjonen til særlig mer rettigheter enn det man allerede har oppnådd. Den øker muligheten for det nordiske samkvem, ja.
  7. Med så mange krav som stilles til statene, legger den nordiske samekonvensjonen mye av ansvaret for fullbyrdelse på den finske, svenske og norske stat. Når man samtidig satser ensporet på tradisjonelle samiske næringer, som ikke er selvbærende for det samiske folk, er samene avhengige av statene.

For utenforstående som tror at en samisk stat er i emning; det vil være som å slakte den eneste reinen som er igjen. Det er statene som gjør konvensjonen finansielt mulig å gjennomføre

De samiske politiske partiene og enkelte samiske krefter tenker muligens fremdeles fånyttes i den samisk statlige ånden til Samerådene og de forskjellige 4-årige deklarasjonene.

Et annet moment som ikke er kommet opp er at man tar det for gitt at denne nordiske samekonvensjonen er noe sametingenes valgmanntall virkelig ønsker. Det hadde vært interessant å gjennomføre en folkeavstemning på konvensjonen. Hele prosessen synes fra samisk side å ha vært bemerkelsesverdig enstemmig uten dissenser, argumenter og motargumenter.

Ledende samepolitiske og – juridiske røster er misfornøyde med konvensjonen. Den går ikke så langt som ekspertenes utkast la opp til på vegne av ledende samepolitikere.

 

Glimt fra den endelige konvensjonen

Den nordiske samekonvensjon

 

Fortalen

Regjeringene i Finland, Norge og Sverige,
som konstaterer

at samene som folk og urfolk i de tre statene har en egen kultur, et eget samfunnsliv og egne språk som strekker seg over statenes grenser,

at allerede den første kodisillen til grensetraktat av 7. og 18. oktober 1751 (Lappekodisillen) la et grunnlag for grenseoverskridende samarbeid og bekreftet samenes rettigheter i henhold til gammel sedvane,

at samenes rettigheter beskyttes i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter,

at De forente nasjoner i 2007 vedtok en erklæring om urfolks rettigheter, og at støtten til urfolkserklæringen ble gjentatt i sluttdokumentet fra De forente nasjoners verdenskonferanse for urfolk i 2014,

at Norge, men verken Finland eller Sverige, ved tidspunktet for undertegning av denne konvensjon har ratifisert Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater,

som minner om

at De forente nasjoners veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper gir næringslivet et særlig ansvar for å respektere menneskerettighetene, herunder urfolks rettigheter, og gir statene et ansvar for å veilede selskapene i spørsmål om å respektere disse rettighetene,

som legger til grunn

at ved fastsettelse av det samiske folkets framtidige rettsstilling skal det legges særlig vekt på at samene gjennom historien ikke er blitt behandlet som et likeverdig folk og dermed er blitt utsatt for urettferdighet,

at det samiske folket har et ønske om, en vilje til og en rett til å ta ansvar for utviklingen av sin egen framtid,
at statene skal ta hensyn til samenes rett til selvbestemmelse når de oppfyller sine forpliktelser i henhold til denne konvensjon,

at konvensjonen ikke skal være til hinder for at statene, under hensyntagen til artikkel 2 om minsterettigheter og artikkel 4 om samenes rett til selvbestemmelse, gir en rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall til andre som regner seg som samer, og som har en nær tilknytning til samisk kultur,

at samiske områder i denne konvensjon kan avgrenses ulikt i de tre landene og på ulikt vis for ulike spørsmål, men at dette gjøres med respekt for den samiske historiske og nåtidige tilstedeværelse og bruk med sikte på å bekrefte og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv og med støtte i samenes rett til selvbestemmelse,

at med samiske næringer og samisk ressursutnyttelse i denne konvensjon menes slike tradisjonelle samiske næringer og slik tradisjonell samisk ressursutnyttelse som opprettholder og utvikler samenes kultur, språk og samfunnsliv, og at tradisjonell bruk ikke er til hinder for at nye hensiktsmessige driftsformer innføres,

at reindrift, fiske og annen samisk tradisjonell bruk av naturressursene har særlig betydning for å opprettholde og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv,

at samiske kvinner har en sentral rolle i å opprettholde og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv,

som erkjenner

at samene må ha tilgang til land og vann som grunnlag for samisk kultur, språk og samfunnsliv,
at samer – som andre – på så vel individuelt som kollektivt grunnlag kan ha opparbeidet både eiendoms- og bruksrettigheter,

at konvensjonen sikrer, men ikke endrer, opparbeidede rettigheter i samiske områder,
at statene har et særlig ansvar for, med respekt for samiske sedvaner, å sikre en virkelig mulighet for at samer gjennom det nasjonale rettssystemet kan få anerkjent og fastsatt ved dom opparbeidede landrettigheter i sine områder,

at statene har mulighet til å sikre at samene tar del i verdien av de naturressursene som utvinnes i samiske områder, under hensyntagen til hvilken virkning utvinning av naturressurser har hatt og har på samenes næringer, kultur og tradisjonelle liv i samiske områder,

som erkjenner sametingenes aktive rolle og deltakelse i forhandlingene, og som tar hensyn til at sametingene i de tre statene har gitt sin tilslutning til konvensjonen,

er blitt enige om følgende nordiske samekonvensjon.

 

(Juridisk bindende artikler)

 

Kapittel I Det samiske folkets allmenne rettigheter

Art. 1 Formålet med konvensjonen

Formålet med denne konvensjon er å bekrefte og styrke det samiske folkets rettigheter slik at samene kan bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

Art. 2 Minsterettigheter

De rettighetene som er beskyttet i denne konvensjon, er minsterettigheter. Det hindrer ikke den enkelte stat i å utvide samenes rettigheter eller treffe mer omfattende tiltak, og kan ikke benyttes som grunnlag for å begrense de rettigheter for samer som følger av andre rettsregler eller internasjonale forpliktelser.

Art. 3 Samenes rettigheter

Samene er urfolk i statene som er part i denne konvensjon. Samene har rett til å bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

Statene skal på en effektiv måte beskytte samenes rettigheter og om nødvendig treffe særlige tiltak for å legge til rette for at samene kan utøve disse rettighetene.

Art. 8 Språk

Med samisk menes i denne konvensjon samtlige samiske språk.

Art. 9 Sedvaner

Statene skal vise tilbørlig respekt for det samiske folkets rettsoppfatninger, rettslige tradisjoner og sedvaner.
Ved utarbeidelse av lovgivning på områder der det kan finnes samiske sedvaner, skal statene utrede om slike sedvaner foreligger, og om de i så fall bør gis vern eller på annen måte tas hensyn til i lovgivningen.

 

Kapittel II Selvbestemmelse

Art. 12 Sametingene

I hver av statene som er part i denne konvensjon, skal det være et sameting, som er det øverste samiske organ i landet. Sametinget representerer det samiske folket og velges på grunnlag av alminnelig stemmerett blant samene i landet.

Bestemmelser om valg til sametingene fastsettes ved lov.

Sametingene skal ha et slikt ansvar og slike oppgaver som gjør det mulig for dem å virkeliggjøre samenes rett til selvbestemmelse.

Sametingenes oppgaver fastsettes ved lov. Sametingene bestemmer selvstendig hvilke andre spørsmål de vil arbeide med og uttale seg om.

Art. 13 Sametingenes valgmanntall

En person som oppfatter seg som same, og som

a) har samisk som hjemmespråk, eller

b) har en forelder, besteforelder eller oldeforelder som har hatt samisk som hjemmespråk, eller

c) har en forelder som er eller har vært innført i Sametingets manntall,

skal ha rett til å bli innført i Sametingets valgmanntall i Finland, Norge eller Sverige, så fremt øvrige krav som alder, statsborgerskap og oppføring i folkeregisteret er oppfylt.

Sametingene kan samarbeide om gjennomføringen av ovennevnte bestemmelse i samsvar med nasjonal lovgivning.

 

Kapittel IV Land og vann

Art. 27 Rett til land og vann

De områdene som samene tradisjonelt har brukt, er et grunnlag for at samer skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

I statene har samene gjennom langvarig tradisjonell bruk av land og vann opparbeidet en kollektiv eller individuell eiendomsrett eller bruksrett i samiske områder.

Art. 28 Vern av rettigheter til land og vann

Statene skal iverksette tiltak for å sikre samenes rett til, tilgang til og muligheter til å bruke de naturressursene som tradisjonelt har vært brukt av samer i samiske områder.

Statene skal sikre at det finnes hensiktsmessige ordninger i nasjonal rett som med bindende virkning kan fastsette samers rettigheter til land og vann.

Ved vurderingen av om det foreligger rettigheter skal det tas hensyn til at samisk bruk ofte ikke etterlater varige spor i naturen.

Art. 29 Gjensidig hensyn

Statene skal sørge for at rettighetshavere og alle andre brukere av land og vann viser gjensidig hensyn til hverandres interesser, tatt i betraktning den samiske brukens betydning for samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 30 Inngrep i eller endret bruk av naturressurser

Dersom statene overveier å treffe beslutninger om eller gi tillatelse til inngrep i eller endret bruk av naturressursene i samiske områder, skal statene legge særlig vekt på at inngrepene eller den endrede bruken ikke medfører påtakelig skade for samenes kultur, språk eller samfunnsliv. Ved avgjørelse av hvorvidt inngrepet eller endringen kan tillates, skaI statene for dette formål sørge for at det tas hensyn til den samlede effekten av forskjellige tiltak med virkning i området, på samenes kultur, språk og samfunnsliv.

Ved inngrep i samers eiendomsrett eller bruksrett skal det gis erstatning i samsvar med nærmere fastsatte nasjonale regler.

Art. 31 Samenes rett til å utøve sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv

Samene som urfolk skal ikke gjennom inngrep i eller endret bruk av naturressurser nektes retten til å utøve sin egen kultur, sine språk og sitt samfunnsliv.

Art. 32 Forvaltning av naturressurser

I betraktning av at samers rettigheter til land og vann er av særlig betydning for bevaringen av samenes kultur, språk og samfunnsliv, skal statene og andre som forvalter statlig eiendom, så langt som mulig rådføre seg med eller på annen måte aktivt involvere samene i spørsmål om forvaltningen av naturressurser som berører samene, og som ikke er omfattet av kravene i artikkel 17.

Art. 33 Natur- og kulturmiljø

Statene skal, med respekt for samisk tradisjonell kunnskap, fremme en bærekraftig bruk av natur- og kulturmiljøet i samiske områder, med hensyntagen til natur- og kulturmiljøets særlige betydning som grunnlag for samenes kultur, språk og samfunnsliv.

 

Kapittel V Næringer

Art. 34 Samiske næringer

Samiske næringer er av særlig betydning for å bevare, utøve og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.
Naturnæringer, herunder fiske, jakt, småskala husdyrhold og utnyttelse av naturressurser, har en lang samisk tradisjon i forskjellige samiske områder, og innvirkning på språk, kultur og samisk tradisjonell kunnskap så vel som på bosetning, husholdsøkonomi og råvarer for duodjiproduksjon.

Statene skal fremme samiske næringer.

Næringsutøvelse og ressursutnyttelse skal fortsatt regnes som samisk kulturutøvelse selv om nye hensiktsmessige driftsformer blir innført i samsvar med den alminnelige samfunnsutviklingen.

Art. 35 Kulturelle og kreative næringer og turisme

Samisk kultur, historie og natur er en ressurs for kulturelle og kreative næringer og turisme i samiske områder. Statene skal fremme en bruk av denne ressursen som er bærekraftig for, og som viser respekt for samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 36 Reindrift

Reindrift som samisk næring og kulturform bygger på sedvane og skal beskyttes ved lov.
Statene skal fremme den samiske reindriftens stilling og næringsforutsetninger samt utvikle grenseoverskridende samarbeid.

Art. 37 Marine ressurser

I sjøsamisk område skal det ved regulering og fordeling av viltlevende marine ressurser legges særlig vekt på den samiske brukens særlige betydning for samenes kultur, språk og samfunnsliv.

Art. 38 Duodji

Statene skal gjennom lovgivning, administrative tiltak eller økonomiske tiltak fremme samenes muligheter til å revitalisere, bevare, beskytte og utvikle tradisjonelle ferdigheter, skikker og tradisjonell kunnskap med tilknytning til duodji samt fremme mulighetene til å utøve duodji som næring.

 

Kapittel VI Gjennomføring av konvensjonen

Art. 41 Utgifter til oppfølging av konvensjonen

Utgifter i forbindelse med oppfølgingen av konvensjonens gjennomføring etter artikkel 40 skal deles mellom de tre statene i like andeler eller etter særskilt.

 

Kapittel VII Øvrige bestemmelser

Art. 45 Oppsigelse

En part kan si opp konvensjonen ved skriftlig meddelelse til det norske utenriksdepartementet, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av en slik meddelelse og om dens innhold. Partene har ansvaret for å underrette sametingene.

En oppsigelse gjelder bare den parten som har levert inn oppsigelsen, og trer i kraft seks måneder etter den dag det norske utenriksdepartementet har mottatt meddelelsen om oppsigelsen.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with:
Posted in Internasjonal, Lov og rett

Seks samfunnsforhold sexovergriperne i Tysfjord benytter seg av for å gjennomføre sine ugjerninger

Sexovergrep

Filmen «Haisommer» regissert av Steven Spielberg er en av de mest sette skrekkfilmene i historien. Haien som spredte skrekk og gru i filmen var avhengig av en ting for å sette oss på tuppene av setene i kinostolen: Havet.

Vannet gjør det mulig for haien å svømme til den badende, og vannet gjør det mulig for haien å svømme vekk etterpå. Slik er det med seksuelle overgripere også, samfunnsforholdene må ligge til rette. Både før og etter.

For seksuelle overgripere eller andre lovbrytere gjør visse samfunnsforhold det lettere å gjennomføre lovbruddenes tre faser:

  1. Lette adkomsten
  2. Gjøre de konkrete tilfredsstillelsene mulig
  3. Sikre at ugjerningen ikke blir eksponert og ugjerningen kan gjentas

Alle fasene kan være like alvorlig og skadelige. Spesielt den tredje fasen er svært vanskelig å takle for den som blir utsatt. Gjerningspersoner gjør fæle ting og da er man selvfølgelig i stand til å benytte seg av mental vold for å unngå å bli avslørt. Mange ganger, for å snakke om hendelsene, risikerer den utsatte selv å bli sett på som en overgriper mot overgriperen.

Når forholdene ikke ligger til rette kan overgripere uansett ture frem fordi de kan manipulere settingen som gjør overgrep mulig. Det er spesielt tre fremgangsmåter:

  1. Lage dammen så liten at overgriperen kan kontrollere settingen
  2. Lete etter en dam der settingen gjør overgrep mulig
  3. Organisere deler av dammen slik at overgrep blir mulig

De som forsettlig gaper over det de ikke skal gape over bruker settingene bevisst for å tilfredsstille sin appetitt. Det vil ofte være settinger i ethvert samfunn som kan benyttes av overgripere.

Det siste året dukket det opp en ny alvorlig overgrepssak i Tysfjord, Nordland. Plutselig var trollet ute av berget. Den ene etter den andre sexovergrepssaken kommer til overflaten etter at den ene personen tok mot til seg å snakke ut. Som ofte i slike saker så er det ikke tale om en enkeltepisode.

Det er straffbart for voksne å ha seksuelle opplevelser med barn under 16 år. Ofte ser man at disse personene tar seg til rette gjentatte ganger mot enkeltpersoner og/eller flere personer. Slik har det vært lenge i Tysfjord. Saken som kom i overflaten var som det berømte isfjellet. Det meste var og er under overflaten.

Tysfjord-saken viser med klar tydelighet at når forholdene ligger til rette for det så kan farlige lyster tilfredsstilles lettere og sikrere.

 

Seks tilretteleggende samfunnsforhold

A. Isolerte samfunn

Tysfjord kommune har historisk bestått av isolerte bygder der det lenge ikke fantes verken vei eller daglige båtanløp. Det blir vanskeligere å slippe fysisk unna dersom overgrep starter.

B. Små samfunn

Likens var og er det i mange småbygder. På steder der alle kjenne hverandre blir det vanskelig og beskylde noen for noe. Hele bygder kan bli splittet. Hvis de «eneste» naboene ikke er på talefot vil et helt samfunn bli mørkere. Det er ikke overgrepet som står på spill men en hel bygd, de utsatte vil ikke bare komme i klammeri med overgriperen men med halve samfunnet ved å beskylde noen for overgrep.

Det er påfallende hvor passive selv politiet i Tysfjord og Nordland har vært i tiden før overgrepene nådde media.

For et lite samfunn er det også viktigere å beholde en fasade, da man ofte vil ha en tilbøyelighet å tenke oss mot dem. Å forbli sammen blir et være eller ikke spørsmål. Å bli utstøtt fra et lite samfunn får mer grunnleggende konsekvenser enn å bli utstøtt fra en del av storsamfunnet. I storsamfunnet kan man finne seg nye grupper medmennesker og det er lettere for familien å stå den utsatte bi.

C. Tette lukkede samfunn

Befolkningen i Tysfjord tilhørte lenge en minoritet som hadde egen kultur og språk, det lulesamiske. Minoriteter kan bli en faktor selv i storbyer. I dag har vi ofte ansamlinger av likesinnede som setter opp mentale vegger mot resten av samfunnet for å kunne dyrke sin egen kultur.

Slike lukkede samfunn skal man være spesielt observante på. Samfunnet blir hemmelighetsfullt, samfunnet føler det at det er oss mot dem, og noen vil garantert kunne benytte anledning til å romstere innenfor de fire beskyttende veggene. Maktpersoner eller overgriper vil i mange tilfeller splitte og dele opp folk nettopp for å tilfredsstille sine egoistiske lyster.

De utsatte får den samme utfordringen som i små samfunn.

D. Konsensus

I den samiske kulturen synes det å være viktig at alle er enig. Det vil si at førende personer har mer å si for hva alle mener. Uenigheter man føler ikke vil føre frem blir ikke fremsatt. Konsekvensen av å være uenig eller å gå mot «konsensus» kan være utstøting. Den lille stemme blir ikke hørt.

De som er kjent med nyanseforskjellene mellom norsk og nordsamisk kultur vet for eksempel at stillhet i en norsk diskusjon betyr samtykke. I en nordsamisk diskusjon kan stillhet ofte bety det motsatte. For et lite samfunn kan det være mer hensiktsmessig å stå samlet for å overleve.

E. Høye moralske verdier

Den læstadianske religiøse bevegelsen setter moral høyt. Som i mange andre kirkeretninger er seksuell måtehold en viktig dyd. Dusken skulle ikke være så tilgjengelig i Musken. Slike dyder som er vanskelig å leve opp til generelt, har tre svært negative bieffekter når det gjelder overgrep:

a) Den utsatte vil føle skam og skyld for at kroppen ikke har levd opp til moralen.
b) Den skyldige kan lettere slippe unna fordi slik umoralsk seksuell omgang «skjer ikke».
c) Dersom det har skjedd så kan det ha skjedd i «Guds navn».

F. Det sterke mennesket

I den samiske kulturen er det å være selvstendig viktig. Det vil si at man skal være flink til å klare seg selv, være sterk. Man skal ikke fremstå som sårbar. Den negative effekten er at man ikke søker hjelp i tid og utid, man bitter tennene sammen og lar hele kroppen gnisse i det stille i stedet. Med de følger det kan få for helsen både psykisk og fysisk.

 

Alle disse seks forholdene kan benyttes bevisst av en overgriper

Vi ser spesielt at samfunnskodeksen blir problematisk i forbindelse med seksualitet. Hvordan fasaden av dyder blir brukt som skjold av overgripere. Kjønnsdriften er sterk uansett hvilken religion man tilhører.

Vi har de utallige tilfellene i den katolske kirke, der sølibatkravene gjør selv normal sexutfoldelse umoralsk. Pedofile blir katolske prester som i løpet av hundrevis av år laget regler slik at de kommer i kontakt med objekter og kan utfolde seg i det skjulte. Prestene fremstår som høyt moralske og det er utenkelig at de bryter viktige religiøse normer.

Objektene kan verken innrømme seksuelle hendelser i henhold til sin religion, eller overdøve en høyt respektert og troverdig person med blasfemi.

 

Alle samfunnsnormer kan utnyttes

Kulturelle sedvaner og samfunnsforhold bestemmer ofte hvordan overgripere kan manøvrere for å tilfredsstille sine behov. Mekanismene i menneskenaturen kan utnyttes til å gjennomføre de mest groteske handlinger. Like viktig er begge for å slippe unna med ugjerningene i etterkant.

Tysfjord-saken viser at det selv i 2017 er vanskelig å bryte igjennom de mentale murene. Vi tar ikke innover oss at det alltid har vært slik. Vi ignorerer fakta som om vi ønsker at ugjerninger skal fortsette å skje.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: , , , , , , ,
Posted in Lov og rett

B.5 – Den nordiske samekonvensjon – Fire kritikkverdige forhold ved ekspertenes utkast

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – Fire kritikkverdige forhold ved ekspertenes utkast

 

Ekspertgruppen som la frem grunnlaget for de politiske forhandlingene var ensidig satt sammen av renommerte jurister som stort sett har vært tydelige røster for samiske rettigheter.

Ekspertgruppen besto av:

  • Carsten Smith – norsk jurist – samiske rettigheter
  • Hans Danelius – svensk jurist – menneskerettigheter
  • Matti Niemivuo – finsk jurist – offentlig rett
  • Ing-Lill Pavall – norsk sametingspolitiker (NSR)
  • Martin Scheinin – finsk jurist – menneskerettigheter
  • Mattias Åhrén – svensk /norsk jurist – urfolksrett
  • Malin Brännström -svensk jurist – samisk rett
  • John Bernhard Henriksen – norsk jurist – menneskerettigheter/urfolk
  • Heikki J. Hyvärinen -finsk jurist – det finske sametinget
  • Marcus Laurent – finsk jurist – menneskerettigheter
  • Carina Mårtensson – svensk jurist – rådgiver vedrørende det samiske. Mårtensson var med i både ekspertgruppen og den politiske forhandlingsgruppen til svenskene.
  • Anne Marit Pedersen – norsk jurist – samiske rettigheter
  • Kirsti Strøm Bull – norsk jurist – samiske rettigheter
  • Susann Funderud Skogvang – norsk jurist – samiske rettigheter

Det savnes jurister med litt mer balansert kompetanse og ikke minst agenda. Jurister kan som kjent, og spesielt når de blir betalt for det, argumentere for hva som helst.

 

Det er fire kritikkverdige forhold ved utkastet

  1. Ekspertgruppen består i hovedsak av personer som jobber mye med å øke samenes rettsstilling.
  2. Uenigheter eller dissenser i gruppa er ikke gjengitt.
  3. Kostnadsanalyse og -beregninger er ikke foretatt
  4. Konsekvensene for hele befolkningen er ikke vurdert

Jurister kan som kjent, og spesielt når de blir betalt for det, argumentere for hva som helst.

Alle normalt rause innbyggere i de nordiske landene ønsker samer, og alle andre folkegrupper i nord, alt vel. Dokumenterte uenigheter kan gi de endelige forhandlingene flere ekspert-alternativer. Alternativer som kunne gjort de politiske forhandlingene enda bedre.

Ekspertanalyse av de økonomiske variablene ville utvilsomt styrket samenes sak. Da hadde man fått oversikt hva de forskjellige artiklene vil innebære av ressursbruk og kunne gitt innspill på hvilke tiltak man vil få mest igjen for. Artikkel 29 er i realiteten svært ambisiøst. For å sette det på spissen, det er begrensede muligheter for å ha flere samisktalende hjertekirurger, det er en begrensing bare å utdanne hjertekirurger på samisk.

At det kun fokuseres fra samisk ståsted er uheldig. Arbeidsoppgaven hadde muligens blitt for stor hvis man gjorde en konsekvensanalyse som innbefattet alle. Uansett, Ikke-samene representerer ikke bare en utfordring men i like stor grad en mulighet for den samiske befolkningen. Mer sosial kapital er ikke å forakte.

 

Et utdrag fra ekspertenes utkast til nordisk samekonvensjon ferdigstilt i 2005

 

Carsten Smith

Carsten Smith ledet ekspertgruppen

Fortalen

Regjeringene i Norge, Finland og Sverige,
som konstaterer

– at samene er urfolket i de tre land,

– at samene er ett folk bosatt over landegrensene,

– at det samiske folket har en egen kultur og eget samfunnsliv med egen historie, egne tradisjoner, eget språk, egne næringer og egne fremtidsvisjoner,

– at de tre statene har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å gi samenes kultur og samfunnsliv tilstrekkelige vilkår,

– at det samiske folket har rett til selvbestemmelse,

– at det samiske folkets kultur og samfunnsliv er en berikelse for landenes samlede kultur og samfunnsliv,

– at det samiske folket har et særlig behov for å utvikle sitt samfunnsliv over landegrensene,

– at samene må ha tilgang til land og vann som grunnlag for samisk kultur,

– og at det ved fastsettelse av det samiske folkets rettsstilling skal tas særskilt hensyn til at samene gjennom historien ikke har blitt behandlet som et likeverdig folk, og dermed blitt utsatt for urettferdighet,

 

som legger til grunn for sine vurderinger at sametingene i de tre stater

– fremhever det samiske folkets ønske, vilje og rett til å ta ansvar for utviklingen av egen fremtid,

 

Enkelte artikler i utkastet

 

Kapittel I

Det samiske folkets allmenne rettigheter

 

Artikkel 4

Personer som omfattes av konvensjonen

  1. Konvensjonen omfatter personer bosatt i Finland, Norge eller Sverige, som oppfatter seg selv som same, og som har samisk som hjemmespråk eller har minst en forelder eller besteforelder som har eller har hatt samisk som hjemmespråk; eller
  2. har rett til å drive samisk reindrift i Norge eller Sverige; eller
  3. oppfyller kravene for å ha stemmerett til sametingsvalget i Finland, Norge eller Sverige; eller
  4. er barn av en person nevnt under punkt 1, 2 eller 3.

 

Artikkel 8

Minsterettigheter

Rettighetene som er fastlagt i denne konvensjonen, er minsterettigheter. De hindrer ikke den enkelte stat i å utvide samenes rettigheter eller treffe mer omfattende tiltak, og kan ikke benyttes som grunnlag for å begrense de rettigheter for samer som følger av andre rettsregler.

 

Artikkel 9

Samiske sedvaner

Statene skal vise tilbørlig respekt for det samiske folkets rettsoppfatninger, rettslige tradisjoner og sedvaner.
I samsvar med første ledd skal statene ved utarbeidelse av lovgivning på områder hvor det kan finnes samiske sedvaner, særskilt utrede om slike sedvaner foreligger og om de i så fall bør gis vern eller på annen måte tas hensyn til i lovgivningen. Også i rettsanvendelsen skal tilbørlig hensyn tas til samiske sedvaner.

 

Artikkel 10

Harmonisering av rettsregler

Statene skal i samarbeid med sametingene arbeide for fortsatt harmonisering av lovgivning og annen regulering av betydning for samenes virksomhet over landegrensene.

 

Kapittel II
Samisk styring

 

Artikkel 14

Sametingene

Det skal i hvert av de tre land være et sameting, som er det øverste samiske organ i landet. Sametinget handler på vegne av det samiske folket i landet, og det skal være valgt på grunnlag av alminnelig stemmerett blant samene i dette landet.

De nærmere reglene om valg til sametingene fastsettes ved lov, som forberedes gjennom forhandlinger med sametingene etter artikkel 16.

Sametingene skal ha slike oppgaver som gjør det mulig for dem å medvirke effektivt til at det samiske folkets rett til selvbestemmelse ifølge folkerettens regler og bestemmelsene i denne konvensjonen blir realisert. Nærmere regler om sametingenes myndighet fastsettes i lov.

Sametingene tar initiativ og uttaler seg i alle de saker som tingene finner grunn til.

 

Artikkel 20

Felles samiske organisasjoner

Sametingene kan danne felles organisasjoner. Statene skal ved behov i samråd med sametingene arbeide for å overføre offentlig myndighet til slike felles organisasjoner.

 

Artikkel 21

Andre samiske sammenslutninger

Statene skal respektere og ved behov rådføre seg med samebyer, siidaer, renbeteslag, skoltesamenes byastämma og andre kompetente samiske organisasjoner eller lokale samiske representanter.

 

Artikkel 22

En sameregion

Statene skal aktivt søke å fastlegge og utvikle det området der det samiske folket kan forvalte sine særlige rettigheter etter denne konvensjon og landenes lovgivning.

 

Kapittel III
Samisk språk og kultur

 

Artikkel 23

Samenes språklige rettigheter

Samene skal ha rett til å bruke, utvikle og til kommende generasjoner formidle sitt språk og sine tradisjoner, og ha rett til å arbeide for at kunnskap i det samiske språket spres også til samer som bare i liten grad eller ikke behersker dette språket.

Samene skal ha rett til å bestemme, beholde og få allmenn aksept for sine personnavn og geografiske navn.

 

Artikkel 27

Forskning

Statene skal i samarbeid med sametingene skape gode forutsetninger for forskning som bygger på kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet og fremmer rekrutteringen av samiske forskere. Ved planlegging av slik forskning skal det tas hensyn til de språklige og kulturelle forholdene i det samiske samfunnet.

Statene skal i samråd med sametingene fremme samarbeid mellom samiske og andre forskningsinstitusjoner i de enkelte land og over landegrensene, samt styrke forskningsinstitusjoner med forskning som nevnt i første ledd som primæroppgave.

Forskning som gjelder samiske forhold, må tilpasses slike etiske regler som samenes urfolksstilling krever.

 

Artikkel 29

Helse- og sosialvesen

Statene skal i samarbeid med sametingene sørge for at helse- og sosialtjenesten i de samiske bosetningsområdene er organisert slik at samene i disse områdene er sikret et helse- og sosialtilbud som er tilpasset deres språklige og kulturelle bakgrunn.

Også utenfor de samiske bosetningsområdene skal helse- og sosialmyndighetene ta hensyn til språk og kulturbakgrunn for samiske pasienter og klienter.

 

Artikkel 32

Samiske kulturminner

Samiske kulturminner skal vernes i lov og forvaltes av landets sameting eller av kulturinstitusjoner i samarbeid med sametinget.

Statene skal treffe tiltak for samarbeid over landegrensene for dokumentasjon, vern og forvaltning av samiske kulturminner.

Statene skal arbeide for at samiske kulturminner som er tatt bort fra de samiske områdene og som er av særskilt interesse for det samiske samfunnet, overlates til egnede museer eller kulturinstitusjoner etter nærmere avtale med landenes sameting.

 

Kapittel IV
Samisk rett til land og vann

 

Artikkel 34

Tradisjonell bruk av land og vann

Langvarig tradisjonell bruk av land- eller vannområder utgjør grunnlag for samenes individuelle eller kollektive eiendomsrett til disse områdene i samsvar med de nasjonale eller internasjonale regler som gjelder for bruk i lang tid.

Dersom samene, uten å anses som eiere, innehar og tradisjonelt har brukt visse land- eller vannområder til reindrift, jakt, fiske eller på annen måte, skal de ha rett til fortsatt å inneha og bruke områdene i samme utstrekning som tidligere. Dersom områdene brukes av samene sammen med andre, skal samene og den andre brukeren utøve sine rettigheter under gjensidig hensyn til hverandre og med iakttakelse av de konkurrerende rettighetenes natur. Særskilt hensyn skal i denne sammenheng tas til reindriftssamenes interesser. At retten til fortsatt utnyttelse av områdene er begrenset til bruk i samme utstrekning som tidligere, skal ikke hindre at formene for utnyttelse ved behov tilpasses den tekniske og økonomiske utviklingen.

Bedømmelsen av om det foreligger tradisjonell bruk i henhold til denne bestemmelsen, skal gjøres på grunnlag av hva som utgjør tradisjonell samisk utnyttelse av land og vann, og under hensyn til at samisk bruk ofte ikke etterlater varige spor i naturen.

Bestemmelsene i denne artikkelen innebærer ingen innskrenkning i den rett til å få tilbake eiendom som samene kan ha ifølge nasjonal eller internasjonal rett.

 

Artikkel 35

Vern for samenes rettigheter til land og vann

Statene skal treffe nødvendige tiltak for effektivt vern av samenes rettigheter ifølge artikkel 34. Særlig skal statene for dette formål identifisere de land- og vannområdene som samene tradisjonelt bruker.

Formålstjenlige ordninger skal være tilgjengelige i nasjonal rett til å prøve spørsmål om samenes rettigheter til land og vann. Samer skal i tvister for domstolene om slike rettigheter kunne få den økonomiske støtten som er nødvendig for at de skal få sin sak prøvet.

 

Artikkel 36

Utnyttelse av naturressurser

Samenes rett til naturressurser i slike land- eller vannområder som omfattes av artikkel 34, skal særskilt vernes. Herunder skal hensyn tas til at fortsatt tilgang til disse kan være en forutsetning for å bevare samisk tradisjonell kunnskap og samiske kulturelle uttrykk.

Før offentlig myndighet med hjemmel i lov gir tillatelse til undersøking eller utvinning av mineraler eller andre ressurser under jord eller treffer vedtak om utnytting av andre naturressurser i slike land- eller vannområder som eies eller brukes av samene, skal forhandlinger føres med de berørte samene og med sametinget der tilfellet faller under artikkel 16.

Tillatelse til undersøking eller utvinning av naturressurser skal ikke gis dersom virksomheten skulle gjøre det umulig eller vesentlig vanskeligere for samene å fortsette med å utnytte de aktuelle områder, og denne utnyttelsen er vesentlig for samisk kultur, for så vidt ikke sametinget og de berørte samene samtykker til dette.

Det som er bestemt foran i denne artikkel, gjelder også for andre former for inngrep i naturen eller bruk av naturen i områder som omfattes av artikkel 34, herunder skogsavvirkning, anlegg for vannkraft og vindkraft, bygging av veier og fritidshus, militære øvinger og faste øvingsfelt.

 

Artikkel 37

Erstatning og del i utbytte

De berørte samene skal ha rett til erstatning for all skade som rammer dem gjennom slik virksomhet som er omhandlet i artikkel 36 andre og fjerde ledd. Dersom det i nasjonal lov finnes bestemmelser som forplikter den som har fått tillatelse til utvinning av naturressurser å betale en avgift til grunneieren eller til å gi denne en del av utbyttet av virksomheten, skal rettighetshaveren ha en liknende plikt i forhold til de samer som tradisjonelt har brukt og fortsatt bruker det aktuelle området.

Bestemmelsene i denne artikkelen innebærer ingen innskrenkning i den rett til del i utbytte av utvinning av naturressurser som kan følge av internasjonal rett.

 

Artikkel 38

Fjorder og kystfarvann

Det som er bestemt om rettigheter til vannområder og utnyttelse av vannområder i artiklene 34-37, gjelder tilsvarende for samisk fiske og annen bruk av fjorder og kystfarvann.

Ved tildeling av fangstkvoter for fisk og andre havressurser, og ved andre former for regulering av disse ressurser, skal det tas tilbørlig hensyn til samisk bruk og dens betydning for samiske lokalsamfunn. Dette skal skje selv om denne bruken er redusert eller opphørt som følge av at fangstkvoter ikke er gitt eller på grunn av andre reguleringer av fisket eller annen ressursutnyttelse i disse områdene. Det samme gjelder om bruken er redusert eller opphørt som følge av nedgang i havressursene i disse områdene.

 

Artikkel 39

Areal- og ressursforvaltning

Ved siden av de rettigheter samene har som eiendomsrett eller bruksrett, skal sametingene ha rett til medbestemmelse i samsvar med artikkel 16 i den offentlige forvaltning av områdene ifølge artikkel 34 og 38.

 

Artikkel 40

Miljøvern og miljøforvaltning

Statene har i samarbeid med sametingene en plikt til aktivt miljøvern for å sikre en bærekraftig utvikling av de samiske land- og vannområder ifølge artikkel 34 og 38.

Sametingene skal ha rett til medbestemmelse i samsvar med artikkel 16 i miljøforvaltningen som påvirker disse områder.

 

Artikkel 41

Vern for samiske næringer

Samiske næringer og samisk ressursutnyttelse skal ha et særlig vern, ved rettslige eller økonomiske tiltak, i den grad dette er et viktig kulturgrunnlag.

Som samisk næring og ressursutnyttelse anses slik virksomhet som er vesentlig for å opprettholde og utvikle samiske lokalsamfunn.

 

Artikkel 42

Reindrift som samisk næring

Reindriften som særskilt og tradisjonell samisk næring og kulturform bygger på sedvane og skal ha særskilt rettslig vern.

For dette formål skal Norge og Sverige opprettholde og utvikle reindriften som en særrett for samene i de samiske reinbeiteområdene.

Under hensyn til protokoll nr. 3 i tilslutningsavtalen til Den europeiske unionen om samene som urfolk, påtar Finland seg å styrke den samiske reindriftens stilling.

 

Artikkel 43

Reindrift over landegrensene

Samenes rett til reinbeite over landegrensene bygger på sedvane. Dersom det er inngått avtaler mellom samebyer, siidaer eller renbeteslag om rett til reinbeite over landegrensene, skal disse avtaler gjelde. I tilfelle tvist om tolkning eller anvendelse av en slik avtale, skal en part kunne bringe tvisten inn for avgjørelse i en tvistenemnd. Om sammensetningen av en slik tvistenemnd og dens fremgangsmåte gjelder de nærmere regler som fastsettes i fellesskap av de tre sametingene. Part som ikke er fornøyd med tvistenemndens avgjørelse av tvisten skal ha rett til å reise sak for domstolene i det land hvor beiteområdet ligger.

Dersom det ikke finnes noen anvendelig avtale mellom samebyer, siidaer eller renbeteslag, men derimot en gjeldende mellomstatlig overenskomst om beiteretten, skal denne overenskomsten anvendes. Den som anser seg på sedvanerettslig grunnlag å ha mer vidtgående beiterett enn det som følger av den mellomstatlige overenskomsten, skal imidlertid uten hinder av denne kunne få sine krav prøvet av domstol i det land hvor beiteområdet ligger.

 

Kapittel VI
Gjennomføring og utvikling av konvensjonen

 

Artikkel 47

Økonomiske forpliktelser

Statene har ansvaret for de økonomiske ressursene som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjonen. Felles utgifter for de tre land skal fordeles mellom dem i forhold til antall samer i hvert land.
Foruten i de tilfeller som nevnes i artikkel 35 andre ledd, skal det være muligheter for samene til å få slik økonomisk hjelp som er nødvendig for at de skal kunne få prinsipielt viktige spørsmål om rettighetene i denne konvensjon prøvet av domstolene.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: , ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett

B.4 – Den nordiske samekonvensjon – Fem besværlige spørsmål

Den nordiske samekonvensjon

Den nordiske samekonvensjon – Fem besværlige spørsmål

Samerådenes deklarasjoner 2004 – 13

Det blir stilt en rekke krav til myndighetene i de nordiske landene. Det påberopes mange rettigheter.

Det er få plikter som er rettet mot samene selv. Det som samene selv kan gjøre for det samiske.

Man tar for eksempel ikke initiativ til å være selvforsynt, å stå på egne bein. Man har ikke et punkt på at det samiske næringslivet og det samiske folk skal være selvbærende.

Samerådet - Saami council

 

Det er en rekke uklarheter. Mye av den lille diskusjonen vi har her på oljeberget er utfra et utgangspunkt det vi vet om samenes situasjon i Norge. Situasjonen er og kan være forskjellig i de andre samiske landene. Vi har egentlig dårlig oversikt.

Det mest innlysende eksemplet på taktikk i forhold til det som skjer utenfor vårt berg er ønsket om at Finland ratifiserer ILO 169 konvensjonen i 2004 og 2008. I 2013 inneholder deklarasjonen IKKE et ønske om at Finland ratifiserer ILO 169.

Dette er intrikate forhold som man nå forsøker å implementere i en nordisk samekonvensjon.

 

Den nordiske samekonvensjon vil også berøre alle andre i de tre landene

Da er det fem punkt som blir besværlige:

  1. Vi har et samefolk som uttrykker klart og tydelig at eiendoms- og bruksrett til land og vann er en forutsetning for å bevare det samiske. Men, må man virkelig eie store landområder for å bevare det samiske?
  2. Skal samiske næringer bære det samiske samfunnet? I 2017 så er man nødt til å drive med næringsvirksomhet på land og vann som kan bære velferdssamfunnet. Har samene råd til å begrense bruk- og eiendomsretten til å opprettholde det samiske?
  3. Hvem er same? I et land kan man ha en liberal prosess for å bekrefte at man er same, et annet kan være langt mer restriktiv. Hva skjer dersom man skal ha en prosess for alle tre (fire) landene? Hvem skal i realiteten få bestemme hvem som kan være same? Disse får en god del makt.
  4. Hva er samisk kultur? Det finnes ikke en fasit på kulturen i dag. Vi kan konkludere i ettertid en god del av kulturen slik den generelt var. Å si at noe er, eller ikke er, samisk kultur i dag er vanskelig. Uansett, kultur er noe levende som forandrer seg over tid. Hvem skal bestemme hva som er samisk kultur?
  5. Og det som muligens er det mest kritiske, tilhører alle samer virkelig ett folk? Honningsvåg-deklarasjon inneholder punkt vedrørende samiske dialekter. Samene har vitterlig vidt forskjellige språk. Vi har kanskje ikke fått general kunnskap om dette før etter 2004.

Dette viser at elementære deler av deklarasjonene er basert på sviktende kunnskapsgrunnlag.

Disse deklarasjonene er bare et bakteppe for det formelle arbeidet som er gjort med den nordiske samekonvensjonen.

Vi har utkastet fra en finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe i 2005 ledet av Carsten Smith. Og vi har den endelige politiske ferdigforhandlede konvensjonen primo 2017.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta