Svaret vil overraske deg! Når det er et spørsmål om «har» eller «kan» Idrettspresidenten skade idrettens omdømme?

Idrettspresident Tom Tvedt NIF

Tom Tvedt har skadet omdømme til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og burde vært fradømt sitt verv. Spørsmålet er ikke om man «har», men om man «kan» ha skadet organisasjonens anseelse.

Grasrota i idrettsbevegelsen har tydelig gitt signaler på at NIF-styret har kjørt omdømme til idretten ned i kjelleren. Utallige oppslag i riksmedier og andre medier viser at grasrota i idrettsbevegelsen er svært kritisk til håndtering av Oslo 2022, penge-, og alkoholbruk. Tvedt og hans kolleger makter ikke å fremstå som redelig.

Dette er lite skjønn som skal til for å si at Tom Tvedt og medløperne «kan» skade anseelsen til idretten når man beviselig «har» gjort det.

Kulturministeren skrudde av pengekranen øremerket for toppbyråkratiet i NIF. Det var også Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen som sa nei til milliardprosjektet Oslo 2022. Det var en rasjonell finansiell avgjørelse ikke å satse på en ny vinterolympiade i nærmeste fremtid. Den nedskrudde pengekranen for å finansiere den daglige dont på Ullevål er et kvantifiserbart anseelsestap til 18 millioner i 2017 og 12,5 millioner kroner i 2018.

I Dagsrevyen 29. januar 2018 får vi et eksempel på omdømmetapet til NIF. Idrettspresidenten skal for første gang i historien reise alene til et OL uten følgesvenner fra den olympiske komité i Norge.  NIF får mindre penger fra departementet på grunn av skyhøyt pengeforbruk og manglende åpenhet. Hadde pengebruken vært ansett som redelig, etisk, og i henhold til idrettens verdiregler, og NIF vært en transparent organisasjon, så kunne man reist med en delegasjon stor nok til å jobbe for norske idrettsinteresser på den internasjonale arena.

Tvedt sier: Det er et svært politisk arbeid som skjer, mange kontakter blir knyttet og det er jo klart at dette blir skadelidende for styret. … Det er et ansvarlig styre som har tatt denne beslutningen.

Det er norsk idrett som blir skadelidende. Et idrettstyre med tanke for norsk idretts beste, hadde gått av, og latt et nytt styre kunne reise mannsterk til PyeongChang – på mer edruelige satser. Et nytt styre hadde fått anledning til å jobbe for norske idrettsinteresser. Styret som har utspilt sin rolle, sutrer og drar ikke til Sør-Korea.

Sånn rent idrettsrettslig så er spørsmålet ikke om representanter for idretten tilsluttet NIF «har» skadet omdømmet eller anseelsen, men om man «kan» skade anseelsen til idrettsbevegelsen.

I henhold til idrettslovene så burde altså Tom Tvedt og kollegaene vært påtalt for brudd på § 11-4. Straffebelagte handlinger/unnlatelser. I del (1) Straff etter disse bestemmelser kan ilegges, dersom person eller organisasjonsledd, står det i punkt i) på annen måte opptrer slik at det klart kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse.

Dette er lite skjønn som skal til for å si at Tom Tvedt og medløperne «kan» skade anseelsen til idretten når man beviselig «har» gjort det. Det er verre om man «har» skadet noe, enn «kan» ha skadet noe.

Dette burde mellomledere i idretten tatt seg av, men det virker ikke som dette alternativet vil iverksettes. I januar 2018 er signalene sterkere fra mellomlederne at Tom Tvedt og styrets tid er prematurt over. Men sitter man på toppen har man ofte anledning til å skape allianser på tross av at man ikke burde være på toppen. Derfor sitter man enda.

Trilogien om Idrettspresidenten:

Del 1 – Idrettspresidentens seks injeksjoner av omdømme-doping til morgenkaffen

Del 2 – Svaret vil overraske deg! Når det er et spørsmål om «har» eller «kan» Idrettspresidenten skade idrettens omdømme?

Del 3 – Idrettspresidenten med svennebrev i mental vold – fremstiller seg selv som offer

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: ,
Posted in Samfunn og idrett

Idrettspresidentens seks injeksjoner av omdømme-doping til morgenkaffen

Idrettspresident Tom Tvedt (NIF)

I minuttene før et skjebnemøte mellom NIF-ledelsen og mellomlederne fra særforbund og idrettskretser ble det publisert et mer personlig og følelsesbetont intervju med Idrettspresident Tom Tvedt i flere store medier.

Tom Tvedt og NIF-styret møtte mellomlederne i NIF-sfæren på onsdag 24. januar 2018. En klar negativ tilbakemelding kom fra Golfforbundet. Golfpresidenten Marit Wiig utdyper på Norsk golf sin nettsider:

«Flere av sakene som har kommet opp rundt NIFs økonomiske disposisjoner, og hvordan saker er håndtert, bekymrer NGFs styre. Dette skader idrettens omdømme og tar fokus og kapasitet vekk fra viktige utfordringer som burde hatt NIF og Idrettsstyrets fulle oppmerksomhet. Summen av dette gjør at NGFs styre ikke lenger har tillit til Idrettsstyret”

Mellomlederne vil forsøke å samle nok mot til å kreve ekstraordinært ting for å bytte styret i NIF.

For Idrettspresidenten står ikke jobben som er gjort på egne bein, og han må ty til omdømme-doping for å fremstå i et bedre lys

Det var med andre ord et viktig møte 24. januar. Et svært viktig møte for Tom Tvedts videre skjebne i idretten. Og i minuttene før flokken som værer blod skrives det ut et ferdigredigert personlig intervju med Idrettspresidenten på flere nettsider:


En liste publikasjoner rangert etter de som var først (f
aksimiler nederst)

Abcnyheter (06:41) – Tom Tvedt: – Ikke dette jeg sa ja til da jeg ble president.

Adresseavisen (07:09) – Tom Tvedt om presset på ham og Ap-samboeren: – Vi finner rom til å ta vare på hverandre. Julen ble aldri helt slik idrettspresidenten så for seg

Aftenposten (07:09) – Tom Tvedt om presset på ham og Ap-samboeren: – Vi finner rom til å ta vare på hverandre. Julen ble aldri helt slik idrettspresidenten så for seg.

Bergens Tidende (07:09) – Tom Tvedt om presset på ham og Ap-samboeren: – Vi finner rom til å ta vare på hverandre. Julen ble aldri helt slik idrettspresidenten så for seg

Dagbladet (07:23) – Tom Tvedt og Kjersti Stenseng: – Det handler om å være kjærester og støtte hverandre som mennesker. Det profilerte paret sto begge i stormer da julefreden skulle senke seg.

TV2 (07:53) – Tom Tvedt: – Ikke dette jeg sa ja til da jeg ble president. Julen ble aldri helt slik idrettspresident Tom Tvedt (49) så for seg. Både han og samboer Kjersti Stenseng sto i stormen da julefreden skulle senke seg.

Stavanger Aftenblad (09:23) – Tom Tvedt om presset på ham og Ap-samboeren: – Vi finner rom til å ta vare på hverandre

Resett (13:23) – Storm rundt kontroversielt maktpar

VG (13:45) – Tom Tvedt om samboer Stenseng: – Vi finner rom til å ta vare på hverandre.

 

PR-konsulentene sprinter i korridorene til NIF

Uansett hvordan man snur og vender på det så bruker NIF ressurser på å redde idrettspresidenten. Å bruke media er en viktig del av jobben til enhver leder. Målsettingen trenger ikke nødvendigvis være samfunnets beste.

Idrettspresidenten er representanten for den største frivillige organisasjonen i Norge. Man skulle man tro at idrettspresidenten er ekstra edruelig i forhold til hvor mye han skal bruke av fellesskapets dugnadskasse for å fremme sitt eget beste.

De kritikkverdige holdningene og bruken av PR-konsulenter, det være seg First House eller andre, i NIF er dokumentert grundig i flere presseoppslag. Intervjuet publisert 24. januar er PR-messig interessant av flere grunner på toppen av kostnadene og det moralske ved ressursbruken.

  1. Hva som blir presentert
  2. Når intervjuet blir publisert
  3. Hvilken hensikt oppslaget har
  4. Hvem som er kilden til intervjuet
  5. Hvordan er dette i forhold til pressen rolle som «den femte statsmakt»


1. Hva som blir presentert – hjemme hos et (nytt) menneske

Tom Tvedt har hatt en utfordrende tid som idrettshøvding. Det har vært personlig tøft. Han ønsker å jobbe i fire år med viktige oppgaver innen idretten. Dette er nye personlig utleverende toner fra en leder som var alt annet en utleverende (fagmessig) i beste sendetid i Dagsrevyen NRK ovenfor Ingerid Stenvold og det norske folk 3. oktober 2016.

Han får ukritisk fremstille seg selv søker sympati og peker veien fremover, som øverste idrettstopp.

Tom Tvedt ønsker sympati samtidig som han antyder veien fremover, som øverste idrettstopp.

2. Når intervjuet blir publisert – en dag for seint er et liv for seint

Denne dagen skal Tom Tvedt og resten av idrettsstyret møte sine undersåtter. Flere særforbund og idrettskretser har antydet at de vil begynne prosessen med å kaste han som øverstkommanderende i NIF på dette møtet.

3. Hvilken hensikt oppslaget har – Man kan ikke slå etter en som ligger nede med smertestillende Paracet

På vei til, under, og rett etter møtet leser idrettens allmue om den hjerteskjærende dårlige julen til Tom Tvedt. Om ikke artikkelen klarer å overbevise eller manipulere folk til å få tilitt til sjefen igjen, så har den minst en annen funksjon.

Den vil døyve og lindre i ulik grad den eventuelle harde kritikken som kan komme i løpet av ledermøtet på Gardemoen. Har man først lest en sak om Tom Tvedt er vel ikke interessen så stor å lese om mannen to ganger på en dag.

4. Hvem som er kilden til intervjuet – Norges største leverandør av nyheter

Norges telegrambyrå (NTB) har i over 150 år levert nyheter av høy kvalitet til aviser og andre mediekanaler. NTB er landets fremste på sitt felt.

Dette intervjuet er plantet, hyppet og pollinert. Mange oppslag som vi blir eksponert for, både politisk, økonomisk og rettslig har en bakenforliggende agenda. Det personlige intervjuet med Tom Tvedt kommer definitivt i denne kategorien.

I Resett.no sin gjengivelse, står den ferske sjefsredaktøren i NTB oppført som kilde. Hvis det virkelig er Mads Storvik som er journalisten, så er det tre forhold som setter ekstra presseetisk spiss på intervjuet og den spesifikke distribusjonen tidsmessig:

A. Det er sjefsredaktøren som selv lager innslaget. På tross av at han i Dagens Næringsliv 3. april 2017 sin inntredelseserklæring i NTB sier «–Jeg blir som en fotballtrener som ikke skal spille kampen selv, men som skal gjøre laget best mulig». Å gjøre intervjuet med idrettspresidenten er følgelig en av få intervju sjefredaktøren gjør.

B. Før han startet i NTB jobbet han som nestleder sport/prosjektleder for OL i Discovery Networks Norge. Selskapet som har rettighetene til å sende Olympiske Leker på norske TV-skjermer frem til 2024.  Den nye NTB redaktøren har jobbet med en av de største penge- og idrettsmessige kontraktene «noensinne» mellom idretten og media.

C. I forbindelse med å ta drømmejobben i NTB utdyper Storvik videre i den nevnte Dagens Næringslivs utgaven: «NTB er symbolet på troverdighet og seriøsitet i journalistikken». Det høye idealet står ikke i stil til verken plantingen av eller innholdet i Tom Tvedt intervjuet.

Fordi, hadde idrettspresidenten gjort en god sportslig jobb, så hadde det ikke vært nødvendig med dette utenomsportslige omdømme-stuntet. Desperasjonen for søk etter sympati viser med all tydelighet at Tom Tvedt misbruker mediatilgangen han har som idrettspresident. Journalisten stiller ikke spørsmål om Tom Tvedt synes hans person er viktigere enn idrettspresidentrollen, om dette private tiltaket har en agenda, eller hvorfor han søker utenomsportslig sympati.

5. Media i Norge for en god del statsstøtte for å kunne utøve en funksjon som den «femte statsmakt»

NTB lager ferdigkvernede nyhetssaker for avisene. NTB er riksprodusent for en rekke mediebedrifter som mottar statlig pressestøtte. En pressestøtte som blant annet skal sikre en kritisk røst mot de som sitter i posisjon.

I realiteten er media ofte og mer et talerør for de i posisjon. Dette skjer på flere vis:

  • De har ressursene til å skaffe, tilrettelegge og eksponere ønsket informasjon.
  • De kan styre agenda og tidsplanen. Sjefsansvarlig på desken i Dagbladet er kanskje ikke kjent med møteplanen til idrettspresident til enhver tid. Men, det er garantert idrettspresidenten.
  • Mer eksponering generelt som skaper gjenkjennelseeffekt, tillit, og troverdighet.
  • De vil ofte få spaltemeter med sin versjon av en sak kontra en diffus motpart..
  • De treffer journalistene så ofte at det blir «nesten» kollegialt.
  • De kritiske spørsmålene blir ikke stilt på grunn av tidspress, naivitet, og manglende kunnskap.
  • Større mediaverdi, uttalelse fra en leder klinger bedre fordi man for eksempel har større kjendisfaktor. Såpeopera selger mer klikk enn et kjedelig møte.

Det er ikke uten grunn at en leder skaffer seg skjermtid ved å levere personlige anekdoter med en klump i halsen. Det Tom Tvedt håper å få tilbake, etter planen, er mest sannsynlig sympati. Sympati for sin person og derved sin egennyttige hang til idrettspresidentvervet.

Pressen fremhever ofte sin samfunnsoppgave som den «fjerde statsmakt» etter trioen lovgivende, utøvende og dømmende makt. Den som skal kontrollere maktfullmektigene på vegne av de ultimate makthaverne – de stemmeberettigede – velgerne.

 

Omdømme-doping

Det er kort og godt ikke greit å trykke en sak om Tom Tvedts vanskelige jul ukritisk i 2018, en måned etter julaften. Tatt i betraktning at dette er et utspill fra en person med makt, så må pressen sørge for balanse i mediadekningen i henhold til sin rolle som «den femte statsmakt».

Hadde han vært den rette for jobben så hadde han sluppet såpeoperaen. For Idrettspresidenten står ikke jobben som er gjort på egne bein, og han må ty til omdømme-doping for å fremstå i et bedre lys.

 

Tom Tvedt NIF abcnyheter

Tom Tvedt NIF Adresseavisen

 

Tom Tvedt NIF Aftenposten

Idrettspresident Bergens Tidende

Idrettspresident Dagbladet

 

Idrettspresident TV2

 

Idrettspresident Stavanger Aftenblad

 

Idrettspresident Resett

 

Idrettspresident VG

 

Trilogien om Idrettspresidenten:

Del 1 – Idrettspresidentens seks injeksjoner av omdømme-doping til morgenkaffen

Del 2 – Svaret vil overraske deg! Når det er et spørsmål om «har» eller «kan» Idrettspresidenten skade idrettens omdømme?

Del 3 – Idrettspresidenten med svennebrev i mental vold – fremstiller seg selv som offer

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: ,
Posted in Samfunn og idrett

C.3 – Retten til å høste uten å så – Lignelsene til Jesus og de juridiske konsekvensene

Jesus

Jesus på Nordkalotten

I tusenvis av år tilpasset folket livet i nord til hvordan de kunne jakte, fiske og høste best mulig. Etter hvert ble veidekulturen avløst av en relativ kort periode med naturalhusholdning. I denne perioden som inkluderer fastsettingen av statsgrensene var statskirka et viktig virkemiddel. Kirker ble oppført langs grenseområdene ikke bare for å gi folk et kristent «tilbud», men også for å statuere hvor man mente grensene gikk eller burde gå.

Jesus ble en populær mann. Hans ord passet også så godt til merkantilismen og kapitalisme at man skulle tro det hele var planlagt. Kristendommen ble mer eller mindre enerådende som følge av presten Lars Levi Læstadius virke på Nordkalotten fra 1844. Han traff spesielt samene med sine fortellinger om bjørn, rein og annet som de kjente seg igjen i, i stedet for sand og sandaler.

En del av lignelsene til Jesus legger sterke føringer på hva som blir ansett som gode verdier. Verdier som munner ut i akkumulasjon av materielle verdier og som kolliderer mye med tankegangen innen veidekulturen.

Et par eksempler finner vi i Bibelen:

Lignelsen om talentene

(Evangeliet etter Matteus – kapittel 25)

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Huset bygd på fjell

(Evangeliet etter Lukas- kapittel 6)

46 Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?
47 Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner.
48 Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

Økonomen Jesus

Om Jesus var kapitalist eller ikke er usikkert. Men, spesielt protestantene, som har tatt til seg de fleste av lignelsene til Jesus, har vært toneangivende for den ærgjerrige materielle velstandsutvikling vi har hatt i Vesten, Europa og Amerika. På bekostning av flere folkegrupper og deres kultur.

Det er kollisjonen mellom privat eiendomsrett og allmuens bruksrett

Den private eiendomsretten er drivstoffet til markedsøkonomien som ble mer og mer gjeldende. Eiendomsretten har blitt så viktig del av jussen at den til og med har en egen artikkel i FNs menneskerettighetserklæring.

Artikkel 17

1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.

I nord måtte allmuens bruksrett stort sett vike for den private eiendomsretten i disputter ikke bare rent formelt. Tankesettet bak privat eiendomsrett styrer også hvordan man skal tolke andre rettsregler.

Formål og virkning av privat eiendomsrett

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Lignelsene til Jesus og de juridiske konsekvensene

Et av formålene med et sterkt fokus på privat eiendomsrett er at enkeltpersoner, familier, slekt, bedrifter og andre skal kunne bygge opp materielle verdier som neste generasjon kan bygge videre på. En forutsetning for materiell velstandsutvikling. Dette vil vanligvis bety at man blir mer stedbunden. Dette betyr også vanligvis en sterkere avgrensing på hva andre kan gjøre på eller med din eiendom.

Dette betyr muligens at det blir lettere å holde lov og orden, spesielt når innbyggertallet blir større. Ikke minst er det lettere å kreve oppgjør fra insolvente enkeltpersoner enn hele bygder i fellesskap.

I Norge, Sverige og Finland har vi lange og unike tradisjoner for både privat eiendomsrett og allmuens bruksrett. Disse har gitt oss en del unike rettsregler, muligheter og resultat.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: , , ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett

C.2 – Retten til å høste uten å så – Det økologisk juridiske elementet

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Det økologisk juridiske elementet

Hele tilværelsen sirkulerer i forskjellige kretsløp. Tar du ut et lite element kan et helt system kollapse. Alle skjønner at naturen er et eneste stort kretsløp, Jordkloden går rundt Sola, Månen orbiter rundt Jordkloden, etter sol kommer det regn, plantene blir spist av planteetere og planteeterne blir spist av rovdyrene.

Dess mer vi beveger oss fra naturen synes vi å miste dette helhetsperspektivet. Men i den moderne hverdagen er vi blitt enda mer avhengig av nye moderne former for kretsløp. Dette oppdager vi tvert når noen streiker. De mest uskyldige stoppekranene kan lamme samfunnet. Når lastebilsjåførene lar vogntogene stå, blir vi fort fri for mat. Når bankenes betalingssystemer ikke fungerer, tar det ikke lang tid før samfunnet halter kraftig.

Fjordtorskens kretsløp

Et av de seneste eksemplene på at vi enda ikke har full oversikt over kretsløpenes innvirkning på helheten fikk vi i Kvænangen kommune i 2016. Oppdrettsgiganten Marine Harvest søkte kommunen om å endre lokasjon for noen av sine laksemerder. Ikke noe problem, sa kommunen, å flytte merdene fra et sted i fjorden til et annet syntes trivielt.

De lokale kystfiskerne protesterte og fikk medhold fra Fylkesmannen i Troms.

Fiskernes innsigelser mot ny lokasjon for merdene:

  1. En ting var at den nye lokasjonen var planlagt i en del av fjorden som i følge kystsoneplanen til kommunen skulle være oppdrettsfri.
  2. Et annet problem var at området egnet seg for fiske for kystfiskernes småbåter ved vanskelige vær- og vindforhold.
  3. Et tredje problem var at kystfiskerne påsto at ved å ta ut dette området kan man rasere hele kretsløpet og vandringsmønsteret for kysttorsken i Kvænangen.

Som vannhullet for gnuene i Afrika, kan visse beite- og gyteområder være et være eller ikke være for kysttorsken i Kvænangen. Dette er et forsømt tema i forskningen, et ansvar som ligger hos myndighetene.

Retten til å høste noe som er i sirkulasjon

Retten til land og vann som er et stort tema i nord som følge av flere konvensjoner som den norske stat har ratifisert. Lovverkene for å styrke jobben med å bevare det samiske. Siden rettigheter har oppstått som følge av en jeger-, fiske- og høstingskultur er det muligens bedre å si retten til vann og land. Vi skal ha tak i noe som er i konstant forandring eller bevegelse.

Rettigheter som baserer seg på å høste fra naturen i ulike deler av dens naturlige kretsløp. Rettighetene tenderer til å bli svært omfattende fordi de også må gjelde ressurser som synes perifert.

Et konkret eksempel på slike ressurser er sennagresset i Burfjorddalen i Kvænangen

I flere hundre år var kystsamene, søefinnene, betraktet som brukere av store landareal langs kysten. En bruk som juridisk sett ikke gjorde det mulig for andre å ta seg til rette på arealet, det vi i dag vil kalle for en eiendomsrett. På 1600- og 1700-tallet innførte kongen og staten gradvis nye rettsregler som satte tidligere ordninger til side. De nye rettspraksisene gjorde det mulig for utenforstående til å kjøpe seg eiendomsrett uten at de som hadde vært der i hundrevis av år kunne gjøre større mottrekk.

Der tidligere en lokal rettsregel, finneodel, eksisterte, ble nå privat eiendomsrett innført.

Kongen, handelsmenn og andre interessenter banet derfor veien for å kunne kreve mer skatt eller tjene penger på folket som bodde langs kysten.

Etter godseier Mor Lyng døde i 1848 ble mye jord gjort tilgjengelig for salg. I store deler av Nord Troms kom nå effekten av de nye rettsreglene virkelig til syne. Samene som hadde blitt leilendinger på sin egen opprinnelige grunn mistet tilgangen til områder som de frem til nå hadde brukt.

For eksempel bygslet en bonde fra Alvdal, Peder Hansen Kaasen, jord i Burfjorddalen. Han hadde nok midler til å skaffe seg jordbruksareal. Areal som inkluderte myr der Sennagresset vokste. I århundrer hadde lokalbefolkningen, samer, høstet inn sennagresset på høsten. Sennagresset var viktig som isolasjon i fottøy, en liten stor nødvendighet for eksistensen.

Den nye bonden nektet «Almuen» (samer) å høste sennagresset på sin grunn. Konflikten om sennagresset havnet 1865 i retten, Almuen kunne ikke føre personlige vitner for aldertids bruk i 100 år, og tapte.

Folketallutviklingen i Kvænangen gir et interessant innblikk i fornorskingsprosessen av denne «almuen»

Befolkningstallene for Kvænangen

Befolkningssammensetningen i Kvænangen 1601 – 1970

Som i Finnmark ser vi at effekten av fornorskningen kommer statistisk til uttrykk mellom 1930 og 1950. I Kvænangen er fornorskningen total mellom 1930 og 1950. Tallene fra 1970 er et forsøk på å estimere hvem som er av samisk herkomst.

De tidligere innbyggertallene skilte nordmenn, samer, og etter hvert kvener i forskjellige folkegrupper. Grunnen var kort sagt fordi det ofte hadde juridiske konsekvenser hvilken etnisk gruppe man tilhørte.

Verken samisk eller kvensk språk brukes nå i Kvænangen, det er norsk som råder i 2017. Tallene fra 1930 er sannsynligvis en god representasjon for etnisk opphav i dagens Kvænangen.

Å påstå i dag at de tre etniske folkegruppene er smeltet sammen til en lokalbefolkning er ikke urimelig: Alle er samer, alle er nordmenn, alle er kvener.

Tallene i statistikken. Kilde: Ivar Bjørklund – «Fjordfolket i Kvænangen» side 67, 75, 168 og 403

Befolkningstallene for Kvænangen

Befolkningssammensetningen i Kvænangen 1601 – 1970

Ressursbruk da og nå

Før Mor Lyng døde i 1848 testamenterte hun til allmuen, i det som nå er nabokommunen Nordreisa, muligheten til å fiske i Reisavassdraget. For de som bodde i Reisadalen var laksefiske viktig for matauken. Den dag i dag er det rettslige stridigheter rundt denne rettigheten. Noen mener at lokalbefolkningen skal kunne fiske gratis i elven, når det måtte passe dem.

I dag er situasjonen en annen enn i 1848 når det gjelder laksefiske i flere vassdrag. Og den illustrerer hvordan samfunnsutviklingen også påvirker de rettslige problemstillingene. I dag trenger ikke lokalbefolkningen i Nordreisa å fiske i Reisaelva for å få mat på bordet. I dag skal også nye problemer løses.

  1. Det er blitt lovpålagt at slike fiskevassdrag blir forvaltet. Forvalting for å sikre økologien og fiskebestanden. Dette koster. Vanligvis finansierer fiskeavgifter deler av denne lovpålagte plikten.
  2. Den tidligere matauken til livets opphold kan erstattes av turistfiske som skaper grunnlag for næringsliv, arbeidsplasser og livets opphold. Antallet fiskere kan derfor være betraktelig høyere enn da Mor Lyng kunne telle familiene langs elva i en liten kuleramme.
  3. Fisken i elva påvirker og påvirkes i dag av oppdrettsanleggene langs kysten.

Dagens økonomiske system og velstandsmodell, som alle er en del av, er basert på en solid forvaltning av blant annet naturressursene.

Helt siden Ottars tid har for eksempel fisken blitt mer og mer viktig som eksportvare. Da de første rettigheter ble begunstiget lokalbefolkningen (allmuen) var det for å sikre den enkelte mat på bordet og isolasjon i komagene.

I dag fisker og eksporter vi mat for å finansiere skole, sykehjem og kommunikasjon. En eksport som bidrar til lokal og global velstand i en stadig mindre verden.

Det følger med større plikter med en rett til å høste i dag

Skal noen få kunne hevde rett til å høste av enkeltressurser og legge bånd på hele kretsløpet til naturressursene vil det kunne ha store konsekvenser for resten. Samtidig som jeger, fisker og høster må få sikret kretsløpet til sine byttedyr og avlinger, så må man også være beredt til å gi tilbake til samfunnet verdier som står i forhold til ressursen man beslaglegger.

Retten til vann og land har større konsekvenser for hvordan samfunnet flyter avgårde enn noen gang. Og man må ta høyde for at verdiene kan flyte mer og fortere i fremtiden.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: , , ,
Posted in Lov og rett

C.1 – Retten til å høste uten å så – Den juridiske tidsalder år null

Retten til å høste uten å så

Retten til å høste uten å så – Den juridiske tidsalder år null

Et av temaene i forbindelse med ILO 169 konvensjonen, FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og tilhørende lovverk som skaper mest kontroverser er retten litt land og vann.

Anledningen for private til å kunne eie og forvalte landareal og annet er et grunnleggende premiss for utvikling, sikkerhet, og fred i samfunnet. Hvem som skal ha bruks- eller eiendomsrett til vann- og landarealer er derfor et grunnleggende forhold som bør være avklart. I tillegg innen eiendomsrett har vi i Norge for eksempel lovverk som gjelder landbruksareal; Odelsloven og bo- og driveplikt.

I mange tilfeller kan det være usikkerhet rundt eierforholdet til landeiendommer. På mange steder i Nord-Norge og enkelte andre steder i landet har vi en del saker – «caser» – som er grunnleggende interessante. Her kommer de nevnte internasjonale konvensjoner inn i bildet som er bindende, men oppsigelige.

Den juridiske bruks- og eiendomsrettsfloken synes å være mellom urfolk og ikke-urfolk, mellom samer og ikke-samer.

Rent juridisk må man forholde seg til følgende spørsmålsstillinger

A. Hvorfor er rettighetene oppstått?
B. Hvordan er rettigheter oppstått?
C. Hvilke land- og vannområder er det tale om?
D. Når er rettigheter oppstått?
E. Hvem har fått rettigheter?

En kortfattet redegjørelse rundt spørsmålsstillingene:

A – Hvorfor er rettighetene oppstått?

Da den siste istiden var over for 10.000 år siden, isen smeltet og landet igjen ble levelig både for planter og dyr kom etter hvert menneske også til de nordligste delene av Europa. De menneskene som først kom drev med jakt, fiske og annen høsting for å få mat og annet for å overleve. De var avhengig av til dels store areal fordi man tilpasset høstingen til det økologiske kretsløpet. Siden denne levemåten var generell for de fleste i området nesten helt opp til moderne tid oppsto i mange tilfeller i det minste en bruksrett til land- og vannområder.

B – Hvordan er rettigheter oppstått?

Når en folkegruppe, bygd, siida, eller slekt hadde livnært seg på disse områdene i flere generasjonen hadde de opparbeidet seg en konkret hevd eller aldertids bruk på de områdene de brukte.

C – Hvilke land- og vannområder er det tale om?

Land- og vannområdene det er snakk om er stort sett de områdene som lenge ikke var registrert, matrikulert, skyldsatt av staten. Og, landområder som vi nå ville ansett som en del av statsallmenningen.

D – Når er rettigheter oppstått?

I henhold til ILO 169 konvensjonen sier artikkel 1 følgende om hvem som anses å være urbefolkning:
Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hørte til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Dette forteller oss når rettighetene kan begynne å gjelde. Det er altså ikke tale om hvem som kom først for å høste, jakte og fiske i området rettighetene til land og vann gjelder.

Tre illustrerende årstall for tiden bruks- og eiendomsrettigheter kan etableres eller er etablert:

  1. En konkret erobring eller kolonisering som kan tidfestes er Røros-traktene. Året 1647 fikk et gruveselskap lov av kongen til å bruke alle ressurser i et område med en radius på nesten 50 km for å drive med mineralutvinning. Ressursene inkluderte å bruke reingjeterne i området som arbeidskraft.
  2. Et annet viktig årstall er 1751 da store deler av den norsksvenske grensen ble fastsatt i nord og tilhørende grensetraktat som sikret reindrift over grensene for samene.
  3. Den fjerde eldste loven som fremdeles gjelder i kongeriket har vi fra 1775 som gjelder jorddelingen og fiske i Finnmark. Loven lyder slik:
    De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.

E – Hvem har fått rettigheter?

I Finnmark, der vi har en del profilerte «caser», har vi en del folketellinger som forteller litt om hvem som er innbyggere og dermed kan ha rettigheter. Tallene sier at i den perioden rettighetene er oppstått så har faktisk flere grupper mulighet til å hevde bruks- og eller eiendomsrett til vann og land.

Finnmark befolkning graf

Befolkningssammensetningen i Finnmark 1567 – 1900

Befolkningssammensetningen Finnmark

Befolkningssammensetningen i tall for Finnmark 1567 – 1900

I Finnmark bor det flere nordmenn enn samer frem til 1747 i den juridisk aktuelle perioden. I en periode mellom 1747 og 1860 er det flere samer enn nordmenn. Kvenene blir registrert fra og med 1845. I 1567 er det 3.070 nordmenn og 840 samer i Finnmark amt.

Kilde: Finnmark amt bind II (Amund Helland, 1906).

Ca. år 890 da Ottar fra Hålogaland kommer med en nøktern beretning om hvem som holder til i nord forteller han om både nordmenn, samer, og kvener. Alle disse tre folkegruppene var da vel etablert 600 – 700 år før den juridiske tidsalderen for dagens bruks- og eiendomsretten starter på Nordkalotten.

Utdrag fra Ottars beretning til Kong Alfred i England

Samene og Ottar

Samene og Ottar

 

Han fortalte at nordmennenes land var meget langt og meget smalt. Alt det av det som enten kan brukes til beite eller pløyes ved havet, og selv dette er meget berglendt på noen steder. Det ligger øde fjellstrekninger mot øst og ovenfor, langs det bebygde land. På disse fjellområdene bor det samer. Og det ubebygde land er bredest sydpå og smalere etter hvert som man kommer lengre nord. Sydpå kan det være seksti mil bredt eller en smule breder, og midt på, tredve eller bredere; og nordpå, sa han, der hvor det er smalest, kunne det være tre mil bredt til fjellstrekningen. Og så er fjellet på noen steder så bredt som man kan fare over i løpet av to uker, og på andre steder så bredt som man kan fare over på seks dager.

Kvenene

Kvenene

 

Langs den sydlige del av landet på den andre siden av fjellet er Svealand, helt til den nordlige del av landet; og langs den nordlige del av landet, kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene. De har meget små og meget lette båter.

Uansett hvor pålitelig statistikken var i 1567 og utover så kan man med stor sikkerhet si følgende om den aktuelle perioden

  1. Det er mer korrekt å kalle folkegruppen som har bruks- og eiendomsrett til store deler av Nordkalotten for lokalbefolkning (eller allmuen) i stedet for samer, nordmenn, kvener, urfolk eller ikke-urfolk.
  2. Antallet mennesker som har holdt til på Nordkalotten var veldig liten. Da som nå, det er mye boltreplass for folket i nord. Mye av arealet ble veldig sporadisk brukt og man ble heller ikke fordrevet fra areal på grunn av overbefolkning/innvandring/kolonisering. Folket i Nord-Norge har sjeldent manglet mat fra naturen sin side til bålgruva.
  3. Det som er interessant til syvende og sist er også hva og hvordan lokalbefolkningen kan bruke vann- og landområdene til i fremtiden.

Dagens og fremtidens økologiske og økonomiske kretsløp er annerledes enn det den var for flere hundre år siden. Dette påvirker også i realiteten de juridiske konsekvensene av å bruke, eie og forvalte både vann og land.

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål
Tagged with: ,
Posted in Internasjonal, Lov og rett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta