Krekar Del I. Najmuddin Faraj Ahmad – en kjent mann fra fjellandet

Del bloggposten

Dagens quiz: Den fjellrike nasjonen, omtrent på størrelse med Norge i utstrekning, er kjent for sine store oljereserver. Det grenser, som Norge, til en gammel nabo. Hvilken nasjon er dette?

Kurdistan er landet som enda ikke formelt eksisterer. I det som mange betrakter som Kurdistan er det seks byer som er større enn Oslo. Oljereservene er per dags dato estimert til å være 10 ganger større enn reservene til fedrelandet. Det har vært et ønske blant kurdere om å produsere omtrent like mange fat olje som Norge.

Kurdistan byer

Befolkningstallene i de største kurdiske byene sammenlignet med Oslo.

Kurdistan har omtrent fem ganger så stor befolkning som Norge og ligger i et område som formelt sett tilhører Syria, Irak, Iran og Tyrkia. Trygt sagt, ett litt annet utgangspunkt enn det Norge hadde med Sverige og Danmark to hundre år siden. En av de viktigste forutsetningene for at Norge kunne få sin egen Grunnlov i 1814 og selvstendighet i 1905 var at både svenskene og danskene i det minste hadde orden i sine egne hus.

Kurdistan ligger beklageligvis i ett av de verste konfliktområdene i verden. Store verdier (olje og andre naturressurser) står på spill. Landegrenser i området er tegnet inn uten nok fokus på folkegrupper, religioner, språk eller kultur. Irak fikk sin selvstendighet i løsrivelsen fra Storbritannia i 1932. Irak er det geografiske landet uten et enhetlig folk. I motsetning til kurderne som er folket uten et eget geografisk område. Det har vært et konfliktområde i lang tid, og det har ikke blitt bedre når fremmede nasjonalstater har trådd til.

I det kurdiske nabolaget har vi om mulig et land i en enda mer kaotisk tilstand: Afghanistan. I 1979 invaderte Sovjetunionen landet. I den krigen var Osama bin Laden «alliert» med USA. Før sovjeterne trakk seg ut av landet ble Osama bin Laden en fiende av USA. Et uvennskap som toppet seg 11. september, 2001. I slike settinger kan man skifte alliansepartnere heftigere enn modellene ruller / smyger seg inn og ut av klær bak catwalken i Milano.

Like mye oppmerksomhet får Najmuddin Faraj Ahmad der han spankulerer ned Heimdalsveien i Oslo i sine kurdiske klær. Mannen vi kjenner som Mulla Krekar. Han kom fra Kurdistan til Norge på begynnelsen av 90-tallet. Og som alle vet, han har vært her siden.

Kurderne er et stort folk, med et eget språk, en unik kultur, og egen måte å koke ris på. Risen de koker er så god at man trenger nesten ikke noe annet i tillegg til risen. De fleste holder av en stor plass for Allah, men som i de fleste andre nasjoner, religion er en individuell sak. De fleste kurdiske barn får ikke kurdisk undervisning på skolen. I århundrer har kurderne blitt undertrykt. Et av de mest synlige eksemplene på det er gassmassakren i den kurdisk-irakiske byen Halabja i mars 1988. En massakre der 5000 mennesker omkom og Saddam Hussein var ansvarlig for.

Mange av de kurdiske flyktninger jeg har blitt kjent med i Norge sier de ønsker et eget hjemland, og fortrinnsvis å dra hjem igjen. De er i en dramatisk situasjon. Slik en god del nordmenn fikk brent alt under andre verdenskrig, og ønsket å dra hjem igjen fortest mulig etter 8. mai 1945. Forskjellen var at nordmennenes mareritt varte i fem år, gjenoppbyggingen nærmere 20 år, mens kurderne har hatt det slik i århundrer.

Mulla Krekars anliggende skal etter sigende være Kurdistan. At kurderne kjemper en blodig og nesten håpløs kamp er fakta. Krekar har blitt en liten nøtt i det norske rettsvesenet. Det er flere spørsmålstegn enn punktum i hans sak. Hovedspørsmålet, er han kurder eller terrorist?


Fakta og ikke-fakta om terrorisme

Norge har også erfart terrorismen. 22. juli berørte en skjellsettende stor andel av befolkningen personlig. Den ansvarlige overga seg på en sivilisert måte og folkets balanserte oppgjør er et resultat av et forbilledlig samfunn. Men, vi har vært heldig. Terrorismen er det globale symptomet, ikke årsaken, på at vi har utfordringer som må adresseres.

I en serie med fem blogginnlegg tar vi for oss terrorisme i lys av Mulla Krekars være eller ikke være på Kyrksæterøra.

  1. Arnested for terrorisme
  2. Frihetskamp eller terrorisme
  3. Fundamentalistisk frihetskamp er uønsket
  4. Hvordan avslører vi terroristen
  5. Krigen mot terror tar for stor plass

Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , , , , , ,
Posted in Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta