To alternative aviser – to forskjellige moraler

Del bloggposten

#metoo Resett.no VG

Venstrelederens påståtte gjerning ble brakt til overflaten av nettavisen resett.no.  De avdekker et klart eksempel på at media lyver og at samfunnsoppgaven til pressen er i fare.

De har skrevet en håndfull artikler om saken. En av de mest grove overskriftene er: Trine Skei Grande er en overgriper (30. januar 2018).  På tross av at de skriver i samme artikkel: Gutten selv hevder han ikke er blitt utsatt for et overgrep. Redaksjonelt redigerer man dette ved å legge til: Men det gjør svært mange overgrepsofre.

Man kan selv konkludere, dersom man synes det er noe man skal konkludere i.

I Vær Varsom plakaten, som både VG og Resett.no forholder seg til, står det at sitater skal gjengis presist. 18.januar publiserer begge den unge mannens versjon. Han siteres i VG hvorpå Resett.no gjengir sitatet.

Sitatet i VG:

Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig.

Sitatet i Resett.no:

Vi hadde begge drukket, gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, der vi lå sammen.

 

Det er ikke frivillig å utelate ordet «frivillig»

Å utelate ordet «frivillig» er en klassisk løgn. Løgnen ved å utelate noe. Når et ord fremføres som en setning betyr det at den som siteres mener at dette er svært viktig å få frem. I denne sammenhengen kommer den i tillegg til slutt. Det er et klart budskap om at alt var frivillig: Drikkingen, gåturen, endestasjonen, og den vannrette stillingen.

Redaktøren er ansvarlig for begge disse redaksjonelle avgjørelsene:

  • Det som publiseres
  • Det som ikke publiseres

Å holde igjen informasjon kan være like galt som å gi for mye informasjon.

 

#metoo blir vår tids McCarthyism?

I et innslag på VG-TV sier redaktør Helge Lurås 22. januar 2018 at det er omstendighetene som gjør saken bemerkelsesverdig.

Lurås er litt diffus hva han egentlig mener med omstendighetene. Det som er omstendighetene er at vi har en #metoo-kampanje mot seksuell trakassering. I forbindelse med dette er det levert inn flere varsler mot flere prominente politikere og da spesielt fra yngre medlemmer i partiene. Det er menn det blir varslet mot. Ingen kvinner.

Den kvinnelige Venstrelederen kunne føre til likestilling også på dette området. I iveren etter å eksponere flere overkåte politikere så er det enkelte som tar den for langt.

Faren er nå at #metoo-kampanjen blir vår tids McCarthyism. Den amerikanske senatoren Joseph McCarthy drev klappjakt på personer som kunne være kommunist i USA på 1950-tallet. I prosessen mistet uskyldige mennesker karrierer og personlig renommé.

Det er en viss fare for at når mantraet er at vi skal tro på en varsler så er det et mantra som kan bli misbruk. At det blir nok bare å anklage noen for seksuell utagering for å få utløsing. Og det er dette som kan bli brukt begge veier i et spill om makt.

#metoo-kampanjen og varsling generelt løfter dynene på mange skadelige handlinger, som for kort tid siden stort sett ble liggende under dynen. Vi får håpe at dette ikke bare blir en mote, men at det blir en permanent prosess i hverdagen. Med prosesser som er bedre kvalitetssikret enn den Trond Giske har gjennomgått i sine saker.

For Resett.no og redaktør Lurås er eksemplet med frivillighetsløgnen nok til å diskreditere hele saken de kjører mot den nye kulturministeren. Uten å gå i detaljer på flere løgnaktige fremstillinger så er saken uheldig for Resett.no. Det er et stort tap for journalismen i Norge. Spesielt fordi Resett.no liker å fremstille seg selv som alternativet til MSM – på godt engelskmål – Main Stream Media. («Hovedstadspressen»)

 

Teoriene om at media (MSM) ikke forteller sannheten

  1. Det er enkelte sektlignende miljø som mener at media er styrt av krefter som styrer verden uten at folk er klar over det. Det skal finnes krefter (nesten med gudommelige egenskaper) som har mer makt enn både presidenter, lovgivende forsamlinger, konger og statsministre. Disse har også kontroll over media.
  2. Det er mange flere som mener at media er styrt av de som har makt i vanlig forstand.  Den frie pressen er ikke så fri som vi liker å tro. Pressen blir styrt av folk på toppen, blant annet ved å påpeke at de største mediehusene i verden er eid av de mest pengesterke i samfunnet. De pengesterke styrer eller legger store føringer for media sammen med den politiske ledelsen.
  3. Det som er det virkelige mediebildet er at den gravende journalisten ikke får nok tid til å utføre sin jobb som kontrollør av alle våre maktfullmektige. De store premissleverandørene for globale nyheter er dominert av amerikanske og europeiske interesser og fremstillinger blir skjevfordelt i vestlig retning. Vi ser gjennom briller med linser av vestlig forståelse, kultur og interesse. I denne sammenhengen kan interesse være egeninteressen til statsråd, bedriftsleder, eller annen maktfullmektig.
  4. Disse prosessene fortsetter nedover der den til slutt havner i lokalavisene som av frykt for ikke å trø store lokalannonsører, og abonnenter, på tærne stort sett holder seg til lokale gladnyheter. Jentene i skigruppa ble nummer tre i kretsmesterskapet på ski er førstesideoppslag.

 

Den ukritiske ulveflokken

Vi har i mange eksempler i Norge hvor media som en ulveflokk ukritisk – og ukarakteristisk for gravende journalister – kan jakte på enkeltpersoner som følge av misforståelser. Vi kjenner til det tragiske utfallet for Tore Tønne, ambulansesjåføren som feilaktig ble fremstilt som rasist, og, i det aller siste, det mislykkede forsøket på å ta Trine Skei Grande. Først, har vi de sensasjonelle og innledende feite overskrifter og bilder. Til slutt sitter vi igjen med viktige små notater, men anonymt plasserte konklusjoner.

Et annet viktig moment som undergraver journalistens graving er at det ofte ikke fører frem, selv når man finner både gull og diamanter.  Ledere som burde gått av etter å ha blitt avslørt for ille-luktende ledelse blir sittende. Friskt i minne er DnB sjef Rune Bjerke og Idrettspresident Tom Tvedt.

Det å være journalist må være lite motiverende. Det finnes sikkert mange ledere som må gå på grunn noe negativt, men det blir dysset ned. Generalsekretær i NIF, Inge Andersen, måtte plutselig gå av i 2017, uten en offentlig forklaring. Det kan være greit å holde det skjult, slik at Andersen kan starte med blanke ark. Men åpenhet vil være det beste i det lange løp, for å unngå flere tilfeller som ikke tåler oppslag i favorittavisen.

 

Alternativ media ikke bedre enn hovedstadspressen

Main Stream Media (MSM) blir beskyldt for ikke å presentere sannferdige nyhetssaker, kommentarer eller analyser.

Det er trist at Resett.no som hevder å være et alternativ til MSM lyver ved å holde tilbake vesentlige forklaringer, formidler betaling til kilder, og ikke dobbeltsjekker enkle viktige fakta rundt kulturministeren fra Venstre.

Alternativ media er ikke troverdig bare fordi MSM kan være uetterrettelig.

Den amerikanske politikeren Joseph McCarthy ble i sin tid stoppet av journalisten Edward R. Murrow i TV-programmet See It Now. En selvstendig, aktet, og sannhetselskende journalist.

Vi må ha en presse som reagerer som Murrow og ikke agerer som McCarthy.

 

Trilogi om #metoo, politikk og media

 

Del 1 – To politiske dyneløftinger mot den norske to-trinns sexkulturen

Del 2 – To norske kulturministere og to forskjellige saker

Del 3 – To alternative aviser – to forskjellige moraler

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , , , , , , , , , , ,
Posted in Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta