To norske kulturministere og to forskjellige saker

Del bloggposten

#metoo Arbeiderpartiet Venstre

I kjølvannet av #metoo-kampanjen ble det i Norge plutselig sport i å henge ut politikere og andre i mediebildet for den kulturelt betingede utagerende delen av vårt privatliv. Den delen av privatlivet som er aller mest intim for de fleste.

Både Trond Giske og Trine Skei Grande har vært involvert i personlig intime saker løftet inn i offentlig diskurs.

At Trine Skei Grande måtte oppleve en seksuell kanossagang er latterlig, dobbeltmoralsk og ondsinnet. Det er verken en kriminalsak eller varslingsak. Aldri tidligere har det vært en sak som tåler offentlighet så godt. Det skal jo etter sigende ha skjedd under åpen himmel, ikke inne og skjult på et hotellrom som i mange andre saker.

Men den er politisk uinteressant, den er like interessant som å se en redaktør drikke kaffe.

  1. For det første var det en hendelse mellom to som hver for seg hadde lov til å avgjøre, gjennomføre, og bearbeide hendelsen hver for selv.
  2. For det andre var det ikke noe skjevt maktforhold mellom dem. Dette var ikke en Venstreleder som manipulerte en Venstreungdom.
  3. For det tredje så er det ikke unormalt at to høyhoppere har forskjellig alder. Man kan for eksempel være sjalu på den ene eller forferdet på den andre, men det får man leve med – selv i politikken.
  4. For det fjerde så er saken verken politianmeldt eller varslet, og ingen av de impliserte virker mediekåt i denne saken. Det mest nærliggende grunnen er at de anser dette som en personlig og intim sak. Og det er vel derfor man sier minst mulig, ikke fordi man skjuler et skjelett.

 

Det er noe helt annet i de virkelige #metoo-sakene

Når det gjelder Trond Giske så er det etter alt å dømme ikke en politisak. Problemet er at det synes å være et mønster, gjentatte forsøk på engangssex med partijenter han har en lederrolle ovenfor, og da kan det være alvorlig for hans tillitt i Arbeiderpartiet og det politiske miljøet forøvrig.

Hvis man er et seksuelt rovdyr, produserer situasjoner der jenter (eller gutter) blir sugd inn i noe dem ikke vil bli manipulert inn i, så er også faren der for at dette gjelder i andre situasjoner. Det finnes ikke informasjon som skulle tilsi at dette gjelder verken venstrelederen eller arbeiderparti-nestlederen.

Seksuell promiskuitet kan være en indikasjon på at en leder ikke er til å stole på. Er man et rovdyr, så er man et rovdyr. Da burde man ikke ha lederrolle i politikken, eller andre steder. Slike personer produserer tapere rundt seg. De forårsaker skader rundt seg fordi de er for opptatt av sine egne behov først og fremst.

Hvis du gjentatte ganger er utro mot din nærmeste, hvordan kan man da tro på noe du sier og gjør i andre saker, hva er din egentlige agenda?

 

Det er en del ting i prosessen i Arbeiderpartiet rundt Trond Giske som gir rom for ettertanke

  1. Det har visstnok ikke fremkommet noen saker der Giske bare har duret frem etter å ha fått nei fra en kvinne.
  2. De interne prosessene for behandlingen av varselsakene har vært dårlige. Man har klargjort prosessen varslene skulle bli behandlet på etter at saken kom frem. Arbeiderpartiet har med andre ord ikke rutiner på plass for hvordan man behandler varsler mot sentralstyremedlemmer.
  3. At partilederen som er i maktopposisjon til nestlederen skal behandle saken er ikke god prosess. Det er klare inhabilitetsproblemer. Støre og Giske er kolleger, og kan både elske eller hate hverandre.  Det er den norske naive holdningen til at sjefen er objektiv, fordi man har vedtatt at lederen er upartisk.
  4. All den tid nestlederen har vært sykemeldt, så kan han ikke få lagt frem sin versjon i noen av sakene varslet mot ham.
  5. Norsk lov og Arbeiderpartiets regelverk er vidt forskjellige. Giske beholder sitt viktigste politiske verv som stortingsrepresentant, men faller i rangeringen innenfor eget parti.
  6. Det sies at det haster for Arbeiderpartiet å få avklart varslersakene talt i uker. Dette er et paradoks, mange av varslersakene skal være hendelser talt tilbake flere år i tid.

Det er mange kritiske spørsmål man kan stille til prosessen innad i Arbeiderpartiet. Dette er urovekkende da Arbeiderpartiet er svært delaktig i all norsk lovgivning. Er den norske lovgivningen basert på samme de kritikkverdige saksprosessene?

Giske har kommet med innrømmelser som er i samsvar med enkelte av varslene. I forhold til den kanossagangen nestlederen i Arbeiderpartiet har vært gjenstand for kan det virke som om han har gjort det på vegne av alle som har fortjent en kanossagang.

Giske er ikke den eneste som har benyttet seg godt av sin posisjon seksuelt både den ene og andre veien. Han blir sikkert ikke den siste heller.

 

Trilogi om #metoo, politikk og media

 

Del 1 – To politiske dyneløftinger mot den norske to-trinns sexkulturen

Del 2 – To norske kulturministere og to forskjellige saker

Del 3 – To alternative aviser – to forskjellige moraler

 


Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe.

Kommentarer, korrigeringer, spørsmål

Del bloggposten
Tagged with: , , , , ,
Posted in Samfunn og idrett
Meddommerbloggen

Lovlige tweets
Siste innlegg
Meddommer vertikal

Facebook
Kategorier
Meddommerskyen
Arkiv
En gråblogg
Meta